Vegvesenets vendereis

Da Sven Påhlssons illuminasjon av bukker og troll dukket fram på berget over innkjørselen til Hvaler-tunnelen tirsdag kveld, var det ikke bare en kunstnerisk nyvinning som blusset opp i det vinterkalde kveldsmørket på Spjærøy.

HVALER (Dagbladet): Premieren for den eventyrinspirerte lysprojeksjonen representerte også slutten på en pinlig historie for Statens vegvesen i Østfold.

  • For nesten nøyaktig ett år siden var jeg også til stede da Påhlssons første prosjekt - en cowboy til hest mot gul-rød bakgrunn - spjæret den dunkle vinterkvelden ved en veiskjæring på E6 i Råde i samme fylke. Den ensomme ekvipasjen fikk imidlertid ikke stå lenge i silhuett mot det kunstige solnedgangsskjæret på fjellveggen. Bare et par dager etter at Vegvesenets utsendte hadde hyllet kunstneren i høye ordelag, var det krefter innenfor etaten som kom til at Påhlssons projeksjon representerte en trafikkfare.
  • Dermed forsvant rytteren i mørke, og kunstneren kunne bare konstatere at hans verk var sporløst borte. Vedtaket kom for øvrig i et grelt lys ved at andre fylkesavdelinger i det samme Statens vegvesen ikke hadde noen motforestillinger angående trafikkfaren når det gjaldt de innvendige utsmykningene av Fjærland- og Oslofjord-tunnelene. Påhlssons ambisjon var det motsatte av det påståtte - nemlig å bryte monotonien ved mørkekjøring og skjerpe oppmerksomheten hos bilførerne på motorveien.
  • Heldigvis har det vært folk innenfor Vegvesenet i Østfold som innså at en kunstners arbeid ikke skal behandles så lemfeldig. Og at vedtaket lett ville føre til at et ambisiøst kunstprosjekt - som også omfatter flere bidrag og planer - kunne blitt kjørt i grøfta. Oppmerksomheten fra mediene bidro nok også til at etaten begynte å søke med lys og lykter etter en alternativ plassering for Påhlsson.

Derfor tok utsendingen fra Vegvesenet full sjølkritikk i sin tale foran åpningen.

  • Forvandlingen fra et motiv preget av villvest-mytologi til et tema med bakgrunn i norsk eventyrverden, skyldes først og fremst at stedets karakter er en helt annen og at fjellfasaden rundt tunnelinnkjørselen minner om ei gammeldags steinbru. De svarte troll- og dyresilhuettene mot den blå-turkise lysgrunnen - som oppfattes fra langt hold - framtrer også som minne om hva naturen kunne gi opphav til av forestillinger i fortida, og fantasifigurene gir dessuten et stoff å dikte over på tur ned i det underjordiske om monstre og motstand i våre dager.