Veien er kort mellom rock'n'roll og boksidene

Litterære rockere fra Neil Young til Jo Nesbø .

ORD OG TONER: Jo Nesbø er ikke bare Norges suverent bestselgende forfatter for tida. Han er også en av våre mest populære sangere. Foto: Håkon Eikesdal
ORD OG TONER: Jo Nesbø er ikke bare Norges suverent bestselgende forfatter for tida. Han er også en av våre mest populære sangere. Foto: Håkon EikesdalVis mer

Konserten med Neil Young og Crazy Horse i Oslo i forrige uke viste med all mulig tydelighet en artist med litterære ambisjoner. Langt på vei var showet bygd opp som en teaterforestilling. Young har tidligere vist sine fortellende ambisjoner, særlig kanskje med det såkalte «Greendale»-prosjektet, en sangsyklus bygd opp rundt en oppdiktet by, som ble både plate, film og grafisk tegneserie.

I 1993 opptrådte Young i Konserthuset i Oslo, der han nærmest foredro en roman i tekster og melodier på scenen. Et annet aktuelt eksempel er Patti Smith, som nylig har utgitt sin andre bok på norsk. Etter suksessen med «Just Kids» har Samlaget utgitt hennes prosalyriske «Sanka ull — Woolgathering».

Lou Reed har en gang sagt at han betrakter platene sine som kapitler i en stor roman, og Leonard Cohen var lyriker og romanforfatter før han ble plateartist.

Kombinasjonen av rollen som forfatter og musiker er ikke uvanlig. Men den direkte sammenhengen mellom musikk og litteratur har vært særlig påfallende i tiåra etter den andre verdenskrigen.

Jazzens frigjøring fikk direkte innflytelse på beatgenerasjonen i amerikansk litteratur. Her hjemme kan denne påvirkningen best spores hos forfattere som Axel Jensen, Olav Angell, Jan Erik Vold og Øystein Lønn.

Vold er jo selv praktiserende musiker, når han i forskjellige sammenhenger opptrer som lyrisk vokalist med backing av jazz og blues. Svenskenes svar på Jack Kerouac, Ulf Lundell, er på samme tid en av landets mest innflytelsesrike rockere og en av de mest betydelige forfattere i sin generasjon, men sørgelig neglisjert av svensk kultursnobbisme.

Et av de første skjønnlitterære verkene på norsk med referanser til rocken, var Audun Briseids «Hvem kan hjelpe Neil Young å finne veien hjem» (1974). Kjartan Fløgstad skildret en norsk rockmusiker, Perry Moatre, i romanen «Fyr og flamme» (1980), som også rommer et utvalg rock-tekster.

Før Lars Saabye Christensen utga romanen «Beatles» (1985), hadde han gjendiktet tekstene til Jim Morrison i boka «En amerikansk bønn og andre dikt» (1984). Seinest under årets bluesfestival på Notodden opptrådte Saabye Christensen med sitt backingband Norsk Utflukt.

Går vi til 1970/1980-talls generasjonen av rockere, er både Torgrim Eggen, Sverre Knudsen og Morten Jørgensen tidligere musikere. I tillegg har Jan Kjærstad spilt i band.

Merethe Lindstrøm startet sin karriere som rockvokalist. Årets to nominerte til Nordisk Råds litteraturpris, Ole Robert Sunde og Nils-Øivind Haagensen, er begge dypt opptatt av musikk.

Årets mest påfallende ikke-nominerte lyriker, Terje Dragseth, har eget band og utgir plater. Av kjente forfattere som også opptrer med band, kan nevnes Ragnar Hovland, Håvard Rem, Levi Henriksen, Pedro Carmona Alvarez og Frode Grytten.

Og ikke minst; Norges mestselgende forfatter hjemme og ute er også en av våre mest populære sangere. Diktere som kommer, og diktere som går, ikke sant? La dette være en ouverture til bokhøsten.