Veien hjem fra Kabul

Alle vet det, både her i landet og i resten av verden. Krigen i Afghanistan kan ikke vinnes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

AFGHANISTAN: Irak er en politisk og humanitær katastrofe, og nå er Afghanistan i ferd med å bli det samme. USA har dratt den vestlige verden inn i en politisk hengemyr. Det finnes ingen løsning. Irak som stat er gått i oppløsning. Afghanistan har riktignok aldri vært en fungerende stat. Men der har også alt gått fra vondt til mye verre. Og det politiske Norge er dypt sjokkert. Ikke over de katastrofer som er stelt i stand, men over at «SV styrer norsk utenrikspolitikk». Og sjokkbølgene rammer oss på høybergensk og kjelsås-engelsk. Takket være politisk press fra venstre har Norge kommet seg ut av Irak. De 60.000 som demonstrerte på Youngstorget i forbindelse med krigen i Irak, har en stor del av æren for det. At store deler av det norske kristenfolket engasjerte seg, gjorde at statsminister Kjell Magne Bondevik valgte klokere enn Danmark. I følge ham selv var det ikke med Høyres gode vilje. Hva Fremskrittspartiet mente og mener når Washington sier hopp eller skyt, vet alle.

NORGE HAR OGSÅ fridd seg fra den direkte underordning av USA i Afghanistan. Også det akkompagnert av hyl og spetakkel fra deler av den borgerlige opposisjonen, sist altså da vi ikke sendte enda flere soldater til ISAF. Jeg har aldri hatt for vane å rose norske utenriksministre. Men det har vært en fryd å følge Jonas Gahr Støre i hans forsvar for et standpunkt han selv har tvilt seg fram til. Hans reflekterte alvor i denne saken har gjort det mindre pinlig å være norsk når internasjonal politikk står på dagsorden. Han har hatt godt følge av statsråd Erik Solheim. I dag er det NATO som i hovedsak har ansvaret for de militære operasjonene i Afghanistan. Nå skal ikke jeg gjøre NATOs fremtid til min bekymring. Men det uroer meg at ikke flere ser at det som skulle være et vesteuropeisk sikkerhetssystem, faller fra hverandre i Afghanistan - av alle steder. Ikke fordi Norge ikke sender 150 soldater i tillegg til de mange vi har der, men fordi NATO aldri vil kunne løse den svakt og uklart definerte oppgaven de har påtatt seg i Afghanistan. NATO kan man greie seg uten. Men Norge og Vesteuropa må ha en definert sikkerhetspolitikk. Alt tyder på at vi ikke har det lenger. Den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO) har altså havnet i Afghanistan. Man kan si mye om geografien i dette landet, men det er langt til Nordatlanteren. Som sagt; jeg gråter ikke over at den kalde krigens sikkerhetssystem faller fra hverandre. Men det er ikke bra at det skjer ukontrollert og uten at noe nytt kommer i stedet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer