Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Veien hjem fra Kabul

Alle vet det, både her i landet og i resten av verden. Krigen i Afghanistan kan ikke vinnes.

AFGHANISTAN: Irak er en politisk og humanitær katastrofe, og nå er Afghanistan i ferd med å bli det samme. USA har dratt den vestlige verden inn i en politisk hengemyr. Det finnes ingen løsning. Irak som stat er gått i oppløsning. Afghanistan har riktignok aldri vært en fungerende stat. Men der har også alt gått fra vondt til mye verre. Og det politiske Norge er dypt sjokkert. Ikke over de katastrofer som er stelt i stand, men over at «SV styrer norsk utenrikspolitikk». Og sjokkbølgene rammer oss på høybergensk og kjelsås-engelsk. Takket være politisk press fra venstre har Norge kommet seg ut av Irak. De 60.000 som demonstrerte på Youngstorget i forbindelse med krigen i Irak, har en stor del av æren for det. At store deler av det norske kristenfolket engasjerte seg, gjorde at statsminister Kjell Magne Bondevik valgte klokere enn Danmark. I følge ham selv var det ikke med Høyres gode vilje. Hva Fremskrittspartiet mente og mener når Washington sier hopp eller skyt, vet alle.

NORGE HAR OGSÅ fridd seg fra den direkte underordning av USA i Afghanistan. Også det akkompagnert av hyl og spetakkel fra deler av den borgerlige opposisjonen, sist altså da vi ikke sendte enda flere soldater til ISAF. Jeg har aldri hatt for vane å rose norske utenriksministre. Men det har vært en fryd å følge Jonas Gahr Støre i hans forsvar for et standpunkt han selv har tvilt seg fram til. Hans reflekterte alvor i denne saken har gjort det mindre pinlig å være norsk når internasjonal politikk står på dagsorden. Han har hatt godt følge av statsråd Erik Solheim. I dag er det NATO som i hovedsak har ansvaret for de militære operasjonene i Afghanistan. Nå skal ikke jeg gjøre NATOs fremtid til min bekymring. Men det uroer meg at ikke flere ser at det som skulle være et vesteuropeisk sikkerhetssystem, faller fra hverandre i Afghanistan - av alle steder. Ikke fordi Norge ikke sender 150 soldater i tillegg til de mange vi har der, men fordi NATO aldri vil kunne løse den svakt og uklart definerte oppgaven de har påtatt seg i Afghanistan. NATO kan man greie seg uten. Men Norge og Vesteuropa må ha en definert sikkerhetspolitikk. Alt tyder på at vi ikke har det lenger. Den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO) har altså havnet i Afghanistan. Man kan si mye om geografien i dette landet, men det er langt til Nordatlanteren. Som sagt; jeg gråter ikke over at den kalde krigens sikkerhetssystem faller fra hverandre. Men det er ikke bra at det skjer ukontrollert og uten at noe nytt kommer i stedet.

VI ØDELEGGER AFGHANISTAN, og vi blottlegger Nord-Europa sikkerhetspolitisk. Og så fortsetter vi som før. Vi vet ikke riktig hvordan vi skal gå videre. Derfor fortsetter vi å bombe. Og derfor ber man om flere soldater. 2.500 nye eller 25.000. Ingen i verden tror at det gjør noen forskjell. Men likevel er parolen åpenbart den vi kjenner fra det Ville Vesten; hvis du ikke vet hva du skal gjøre, så skyt. På tomannshånd sies det at «vi kan jo ikke overlate Afghanistan til Taliban». Nei, det kan vi naturligvis ikke. Men det er åpenbart det vi gjør. For hver talibansoldat som drepes kommer to nye. Når hver fallen talibaner i tillegg annonseres med jubel fra NATOs hovedkvarter, blir alt vondt tre ganger verre. Når vi dreper to sivile for hver soldat, ender vi i katastrofen. Dette vet nå alle.

DET ALTFOR MANGE ikke vet, eller vil vite, er at talibanregimet ikke bare er religiøst og militært. Det er et komplett politisk system som garanterer sosial trygghet, skole og helse, lov og orden. At talibansk lov og orden naturlig nok skremmer de fleste her landet, må ikke forlede nordmenn til å tro at det i Afghanistan framstår som verre enn dagens NATO-ledede fred, frihet og filibombombom. De siste årene av Vietnam-krigen ble det også sagt at «vi kan jo ikke overlate Vietnam til kommunistene». Og det kunne vi naturligvis ikke. Derfor fortsatte vi å drepe. Vi, den vestlige verden. Da vi hadde drept over en million mennesker greidde vi ikke mer. Da trakk USA seg ut og overlot både døde og levende vietnamesere til kommunistene. Ukontrollert og uten garantier for våre vestlige verdier. Siden den gang har både Vietnam og verden gått videre.

IRAK FÅR VÆRE USAs, Storbritannias og Danmarks problem. I tillegg til at det for lengst er blitt irakernes. Men hva skal vi gjøre i Afghanistan? Landet har aldri vært en nasjonalstat slik vi kjenner stater fra Europa. Afghanistan har stort sett vært herjet av okkupasjon, undertrykkelse, krig og kaos. Elendigheten begynte ikke med USAs bombing etter 11. september. Dette merkverdige fjellandet som består av mange folkegrupper og mange religiøse varianter, har stort sett eksistert som en føderasjon av klaner, krigsherrer og andre sammensvergelser. I dag er Taliban den viktigste og mektigste politiske kraften i Afghanistan. De har sin forankring i pashtunerene som er den største folkegruppen. Pashtunerene, og dermed også Taliban, finnes også i Pakistan. Amerikanernes mann i Kabul, president Hamid Kazai, kan man ikke bygge noen framtid på. Han er kompromittert. Krigen i Afghanistan kan ikke vinnes. Generaler i hele vår del av verden står nå fram på rekke og rad og sier det alle burde ha forstått, før vi begynte å bombe. De etterlater ingen tvil om at alt bare blir verre og verre hvis vi kjører videre på ideologisk autopilot; forsetter å krige uten vilje til å se konsekvensene av det vi steller i stand. Nå handler det bare om hvor smertelig tapet skal bli. Start like godt forhandlingene med Taliban med en gang. Det verste man kan gjøre er å sende flere soldater.

ETTERPÅ FÅR VI rydde opp etter oss. I dag bruker vi 10 ganger så mye penger på krig i dette landet som vi bruker på å bygge freden. Forhandler vi en fredsavtale og trekker oss ut, blir det rikelig med penger til fredsbygging. Hver dag med militær tilstedeværelse og hver dag med militære operasjoner øker omkostningene ved å trekke seg ut. Krigen kan aldri vinnes. Det finnes ingen andre løsninger enn politiske. Sett diplomatiet i gang. Og velkommen hjem fra Afghanistan.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling