Veien til den bassale livsglede

2013: Hvordan blir jazzmusikere jazzmusikere? Hva er en jazzmusiker? Hva er jazz? Bjørn Kjellemyr (62) og Ellen Andrea Wang (26), lærer og student ved Norges musikkhøgskole, tar grep.

FERDIGHETSFORMIDLING: Allsidige Bjørn Kjellemyr, førsteamanuensis, og ledende norsk jazzutøver i fire tiår, har vært Ellen Andrea Wangs basslærer og mentor på Norges musikkhøgskole. Wang, som har etablert seg som en uhyre lovende instrumentalist og låtskriver, har eksamenskonsert på Nasjonal jazzscene, Victoria, 14. juni og debuterer med ny trio på Oslo jazzfestival i august. FOTO: LARS EIVIND BONES / DAGBLADET
FERDIGHETSFORMIDLING: Allsidige Bjørn Kjellemyr, førsteamanuensis, og ledende norsk jazzutøver i fire tiår, har vært Ellen Andrea Wangs basslærer og mentor på Norges musikkhøgskole. Wang, som har etablert seg som en uhyre lovende instrumentalist og låtskriver, har eksamenskonsert på Nasjonal jazzscene, Victoria, 14. juni og debuterer med ny trio på Oslo jazzfestival i august. FOTO: LARS EIVIND BONES / DAGBLADET Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

JAZZ? En gang var det enkelt som eggehakk: Jazz var amerikansk musikk, spilt og sunget av Louis Armstrong, Duke Ellington, Count Basie & His Orchestra, Billie Holiday, Coleman Hawkins, Charlie Parker, Ella Fitzgerald, Miles Davis og John Coltrane, pluss alle som spilte eller sang på mer eller mindre samme måte som dem, uansett hvor i verden de kom fra. Unntaket/tilføyelsen var musikken til Django Reinhardt og hans sigøynermedmusikere, innlemmet i jazzbegrepet som «string swing».

Det var da. Ca 1968. Spol fram 45 år og spør igjen: Hva er jazz? I 2013?

Svar: Akkurat det samme, pluss uhorvelig mye mer. Et hav av klanger, toner og taktarter, dels muliggjort av ny musikk- og kommunikasjonsteknologi som på dramatisk vis har stimulert musikkhoders eksperimenteringslyst og minst like dramatisk økt deres eksperimenteringsmuligheter. Jazz er tradisjonen pluss en strøm av nye musikalske hybrider satt sammen av jazzelementer, elementer fra folkemusikk og klassisk musikk fra alle verdenshjørner, hip hop, rap, rock, pop og elektronika — og omtrent alt annet et menneske med internettilgang kan komme borti.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer