Veien til fred

Verdenssamfunnet må støtte de palestinske myndighetenes oppbygging av en levedyktig stat, skriver Tony Blair.

KONFLIKTEN MELLOM Israel og landets arabiske naboer er blant de mest alvorlige, ødeleggende og langvarige politiske krisene det internasjonale samfunnet står overfor. Den undergraver sikkerheten og velstanden for både israelerne og palestinerne. De er i helspenn, de lever med vold som en konstant trussel, og de lider økonomisk. Israelske og palestinske barn vet ikke hva det er å gå på skolen uten å føle redsel og usikkerhet.

Man kan ikke inngå kompromisser med terrorisme. Jeg fordømmer på det sterkeste terrorangrepet i Tel Aviv på fredag. Dette kyniske angrepet understreker viktigheten av de palestinske myndighetenes innsats for å etablere et troverdig og handlekraftig sikkerhetsapparat som er i stand til besluttsomt å gi svar på terrortrusselen. Jeg setter pris på president Mahmoud Abbas faste vilje til å bekjempe terroristene og stanse volden.

Uten sikkerhet vil det ikke finnes en solid nok basis for framskritt. Utfordringen vår er å arbeide sammen for å oppnå en endelig avtale som legger til rette for at alle de involvertes legitime behov og interesser blir ivaretatt. Dette krever tålmodige forhandlinger og et klart blikk for hva det endelige målet er.

I DETTE KLIMAET kan snakk om nye fredsinitiativ generere kynisme, en følelse av at alt er blitt prøvd før og at ingenting kan forandres. Jeg er uenig i at ingenting kan forandres. Det finnes ingen unnskyldninger for ikke å gjøre noe. Men jeg har forståelse for at mange mener storslagne deklarasjoner vil føre til svært lite. Det vi trenger i stedet er å kunne framvise solid framdrift på bakkenivå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er grunnen til at jeg i går var vert for et møte i London som så på praktiske muligheter til å støtte de palestinske myndighetene.

Det er også grunnen til at president Bush og jeg satte opp en fem-punkts plan 12. november i fjor. Og vi er alle oppmuntret av at en utvikling som følger denne planen så langt er tydelig.

Første trinn er å gjenoppta visjonen om to stater slik den er lagt fram i Veikartet for fred. Nå, mer enn noensinne, finnes det en reell internasjonal enighet om veien fram. Det viktigste er at USAs administrasjon står klar til å handle. I Brussel i forrige uke gjorde president Bush det klart at fred i Midtøsten sto øverst på hans agenda - han beskrev dette som hans «største mulighet og umiddelbare mål». Et politisk lederskap fra USA er avgjørende for å gi fredsprosessen ny energi. Men det øvrige internasjonale samfunnet vil bli nødt til å bidra stort.

Det faktum at rundt tretti internasjonale ledere, inkludert Kofi Annan og mange utenriksministere fra regionen og EU deltok på London-møtet, understreker det internasjonale samfunnets fornyede engasjement.

TRINN NUMMER TO er å støtte palestinernes demokratiske valg av ny president. Det finnes nå et palestinsk lederskap som er kommet til makt via valg og som, på tross av vanskelige omstendigheter, demonstrerte det palestinske folkets sterke vilje til å vise sitt demokratiske sinnelag. Dette valget har gitt palestinerne og verden nytt håp.

Tredje trinn er å mobilisere internasjonal støtte til en plan som sikrer palestinerne den politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige infrastrukturen de trenger for å skape en levedyktig stat. Da jeg traff Mahmoud Abbas i desember, ba han det internasjonale samfunnet gi støtte til palestinernes institusjons-bygging som et skritt mot uavhengighet og suverenitet. Det er avgjørende at vi gjør dette. Og tidspunktet er det riktige.

Det var derfor jeg inviterte til møtet i London. Møtets formål var å reise det internasjonale samfunnet til støtte for palestinske myndigheters planer for å bygge de nødvendige institusjonene for en levedyktig palestinsk stat. Det førte til flere viktige praktiske avgjørelser. Blant disse er en bred visjon for hvordan de palestinske myndighetene skal styrkes, lagt fram av president Abbas, og de dekker nøkkelområdene ledelse, økonomi og sikkerhet.

Til gjengjeld forpliktet det internasjonale samfunnet seg til en ny, USA-ledet koordineringsgruppe for sikkerhet, gjennomgang og strømlinjeforming av den internasjonale støtten til palestinske myndigheter, en ny rolle for Europakommisjonen og Verdensbanken som skal sikre en oppfølging av ledelse og økonomi, hjelpe palestinske myndigheter med kortsiktige økonomiske prioriteringer, enighet om et internasjonalt giverlandsmøte i slutten av juni; en ny, Verdensbank-ledet innstats for å spore internasjonal privat sektor til deltakelse, og en ny lånegaranti-ordning.

FJERDE TRINN ER å støtte statsminister Sharons plan om å trekke Israel ut av Gaza og deler av Vestbredden. Dette har vært en vanskelig avgjørelse for Israel, men jeg setter pris på det israelske kabinettets enighet i forrige uke om å få fortgang i denne planen. Tilbaketrekkingen kan bare være et første skritt i retning av en endelig avtale som legger grunnen for en levedyktig palestinsk stat side om side med en trygg israelsk stat. Men det er et viktig første skritt, og de palestinske lederne vet at de må være forberedt og i stand til å gjøre det til en suksess. London-møtet hjalp de palestinske lederne til å forberede seg.

Samtidig må Israel gjennomføre tilbaketrekkingen på en måte som gjør de palestinske myndighetene i stand til å handle. Tilbaketrekkingen fra Gaza må være fullstendig. Det må bli slutt på plutselige angrep, stengningen av palestinske områder må opphøre mens det samtidig må tas tilstrekkelig hensyn til Israels egen sikkerhet. Gaza må åpnes for handel, det innebærer en fungerende havn og flyplass.

Femte trinn er at de fire første trinnene legger grunnlaget for en raskere framdrift etter Veikartet for fred. Veikartet er av avgjørende betydning. Vi forblir forpliktet overfor Veikartet, og det gir en ramme som alle enes om for å få slutt på volden og gjenoppta forhandlinger i de vanskeligste sakene. De siste to årene har framdriften blitt forhindret av manglende tillit på begge sider. Vi må tilbake til en prosess preget av gjensidige handlinger som bygger tillit og gir reell framgang.

London-møtet fant sted i en tid med løfterike muligheter for israelere og palestinere. Det bygger på den positive energien som ble skapt under møtet mellom Ariel Sharon og Mahmoud Abbas i Sharm el Sheik 8. februar.

MØTET VAR EN viktig mulighet for palestinske myndigheter til å oppnå den internasjonale støtten de trenger for å nå sine mål. Det ga dem mulighet til å vise at de er en troverdig partner i fredsplanene, i stand til å gjøre Israels tilbaketrekning til en palestinsk suksess og oppfylle sine forpliktelser overfor Veikartet for fred. Dette vil gjøre det mulig for palestinske myndigheter og Israel - med internasjonal støtte - å implementere Veikartet og stanse volden som har påført israelerne og palestinerne så mye lidelse. Jeg ønsker å se dette skje. Det tror jeg også israelerne og palestinerne gjør.

  Oversatt av Astrid Bruvik

 Norsk enerett for Dagbladet