DEN NORSKE DEBATTEN om Afghanistan-engasjementet er preget av full forvirring. Hva er målsetningene? Noen mener NATOs fremtid står på spill. Andre ser på norsk medlemskap i NATO. Mange vil redde afghanerne fra seg selv, det være seg Taliban, krigsherrer eller narkomafia.

Stadig flere ser Afghanistan som den ultimate testen for NATO som handlekraftig organisasjon, slik Geir Lundestad skriver i Aftenposten 15. november. Dette er å legge listen høyt. Riktignok har landet en folkevalgt regjering og USA fikk støtte fra FN og NATO for sin opprinnelige intervensjon. Derfor, hevder Lundestad, er det «vanskelig å tenke seg at en intervensjon i et konfliktfylt område kan foregå på særlig bedre betingelser.» De fleste utenlandske aktører i Afghanistan kan godt tenke seg bedre betingelser.

LANDET ER KRIGSHERJET og traumatisert, splittet politisk og etnisk. Statsmakten er fragmentert, og regjeringsapparatet preges av korrupsjon og inkompetanse. Den væpnede motstanden øker dramatisk. Lokale konflikter fremstår nå innenfor en global konflikt mellom vesten og politisk Islam. Naboforholdene er vanskelige. Spesielt er Pakistan og Iran opptatt av innflytelse. Begge har en Afghanistanpolitikk preget av forholdet til «hovedfienden» - India i Pakistans tilfelle, USA i Irans.