NYE REGLER:   Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen preseterte denne uken nye innstrammingstiltak i asylpolitikken. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX .
NYE REGLER: Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen preseterte denne uken nye innstrammingstiltak i asylpolitikken. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX .Vis mer

Veien til helvete er brulagt med gode intensjoner.

For barna er den veien blitt kortere.

«Kvinner og barn først» er et uttrykk tenkt brukt i krise, der de tenkt svakeste skal få fluktmulighet eller hjelp først. Det er en fin klisjé, om enn lett sexistisk. I realpolitikken er verden motsatt. I krig er de som rammes først og hardest, nesten alltid kvinner og barn. Den situasjonen er visst regjeringen lysten på å forsterke. De nye reglene for å stramme inn antall asylsøkere rammer nemlig nettopp dem.

Norge er i krig, og noen av våre soldater dør i Afghanistan. De er der for å stabilisere situasjonen i et land som de siste tiåra har vært herjet av skiftende stormakter og ekstremistiske styresett med miner, bomber og vold. Nå er målet å bygge opp et trygt samfunn, men veien dit er lang.

Hvis noen var i tvil; Afghanistan er også farlig for mange afghanere. Situasjonen for kvinnene ble ikke løst da Taliban falt, i parlamentet er det for eksempel et flertall som mener at kvinner må ha sin manns tillatelse til det de foretar seg. Landet er teppelagt med miner. De første norske bidragene etter den amerikanske invasjonen var både spesialsoldater og mineryddere, men sistnevnte ble likevel travelt opptatt med å rydde miner på områdene der militærleirene vokste fram og rundt om i landet dreper miner ennå. Familier bor i skur bygd av papp mens krigen fortsetter rundt dem. Enhver med familie kan forestille seg ønsket om noe bedre for barna sine. Noen av barna drar alene.

Så langt i år er 1100 barn kommet alene til Norge og søkt asyl. Den kliniske termen er «enslige, mindreårige asylsøkere», men vi snakker altså om barn som er helt alene i verden. 70 prosent av dem kommer fra nettopp Afghanistan. De trenger hjelp, tak over hodet, pute under hodet og ei hand å holde i. Nå skal vi sende flere av dem ut av landet. Fire av de nye tiltakene som arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen presenterte onsdag går nettopp på hvordan man raskest mulig kan avslå søknader om asyl for disse barna. De skal prioriteres for raske intervjuer, de skal sjekkes for alder, tenner, hender og andre fysiologiske undersøkelser, flere skal få avslag som hovedregel og flere skal sendes tilbake dit de kommer fra. Der vil regjeringen bygge barnebyer til dem.

Også de barna som har foreldrene med seg, har hatt en spesiell status i asylinstituttet. Norge har en praksis der disse er unntatt Dublin-forordningen, og slik faktisk får behandlet søknadene sine, selv om de har vært i et annet europeisk land først. Det blir det slutt på nå. Mange av dem vil sendes til Hellas, der det finnes mottak til bare 1 av 20 flyktninger og EUs migrasjonskommisjonær mener rettighetene til å søke asyl ikke ivaretas. I tillegg er FNs høykommisjonær for flyktninger krystallklar på sin fraråding av å returnere flyktninger til Hellas.

På Soria Moria lovet regjeringen at de skulle lytte mer til FNs råd i slike saker, og de lovet å overføre ansvaret for asylsøkende barn til barnevernet. Realpolitikken er igjen det motsatte og hengir tankene til en annen klisjé: Veien til helvete er brulagt med gode intensjoner. For barna er den veien blitt kortere.