KOMMENTARER

Veien til politistaten

Kjennetegnet på et demokrati er at borgerne har kontroll med myndighetene. Norge beveger seg i motsatt retning.

RADIKALISERING PÅ GANG?:   PST la nylig fram etatens åpne vurdering av mulige trusler i 2014 sammen med justisminister Anders Anundsen. PST-sjef Benedicte Bjørnland opplyste at terrortrusselbildet i forhold til Norge beskrives som skjerpet.

Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
RADIKALISERING PÅ GANG?: PST la nylig fram etatens åpne vurdering av mulige trusler i 2014 sammen med justisminister Anders Anundsen. PST-sjef Benedicte Bjørnland opplyste at terrortrusselbildet i forhold til Norge beskrives som skjerpet. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det er gått to uker siden regjeringen la fram sin handlingsplan mot «radikalisering og voldelig ekstremisme». Mottakelsen var god og den var tverrpolitisk. Noen kritiske røster blandet seg i applausen, men de ble raskt overdøvet av en bred og selvgod taushet. I kampen mot terror og religiøs ekstremisme er det ikke lenger plass til motforestillinger og bekymring for rettsstaten. Det føyer seg inn i et mønster som ble etablert over hele den vestlige verden etter terroraksjonen 11. September 2001. Vi er vitne til et permanent skifte i maktbalansen mellom staten og borgerne. Behovet for trygghet - samfunnsvernet - settes foran enkeltmenneskets sivile og politiske friheter. I Norge har dette gitt seg uttrykk i stadig flere lover som gir politiet adgang til å kontrollere og overvåke borgerne, også når det ikke foreligger noen konkret mistanke.

Handlingsplanen mot radikalisering er en ny omdreining på denne spiralen. Planen tar sikte på å oppdage radikalisering tidlig slik at man kan sette inn tiltak for å stanse eller snu uakseptable politiske holdninger. Den skal iverksettes omtrent overalt hvor mennesker ferdes: I skolen, arbeidslivet, barnevernet, politiet, NAV, helsetjenesten, på religiøse møteplasser og i hjemmet. Det viktigste arbeidsredskapet er en storstilt mobilisering av fagfolk og folk flest som skal kartlegge tegn til «bekymring». Slik bekymring skal håndteres på ulike plan, med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som øverste instans.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer