Veien til suksess ligger i mangfold

I dag skal likestillingsloven med nye lovendringer behandles i Stortinget.

Jeg mener at likestillingsloven skal være som et kompass i samfunnet. Alle blir berørt av likestilling, eller mangel på sådan, i det norske samfunnet. Det er en lov som skal skape forandring, og i så måte er det ikke uventet at den også har motstandere. Jeg vil også rope et varsku til de som i dag tar likestilling for gitt. Historien er full av kvinner som har kjempet en langvarig kamp mot diskriminering. Resultatet av deres arbeid kan både menn og kvinner i Norge i dag ta del i. Et moderne samfunn der begge kjønn skal bidra og få ta del i godene, er et mål. Vi har fortsatt ikke nådd målet. I dag skal likestillingsloven med nye lovendringer behandles i Stortinget. Likestillingsloven må moderniseres. Loven kom for 25 år siden og vakte oppsikt også utenfor våre landegrenser. Mange mente at Norge nå gikk i bresjen for å frigjøre oss fra rigide kjønnsroller. Utviklingen har dessverre ikke gått i det tempoet vi ønsket. I dag har vi fortsatt mangel på likestilling på flere områder, som igjen betyr at vi ikke benytter oss av det fortrinn som mangfold gir.

Situasjonen er ganske alarmerende. Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder i verden. Kvinner dominerer i omsorgsyrker og offentlig sektor. Menn dominerer i næringsliv og ledelse. Flesteparten av de som jobber i lavlønnsyrker, er kvinner. Menn tjener gjennomsnittlig over 80000 kroner mer enn kvinner. På helse- og sosialfag er det kun ti prosent gutter. På byggfag, mekaniske fag og elektrofag er det nesten ingen jenter. Bare én av ti hjelpepleiere, sykepleiere og førskolelærere er menn.

Det er derfor flere grunner til at vi fortsatt må arbeide for å få til likestilling. Det handler om at ett kjønn bestemmer over et annet, noe som er udemokratisk og uakseptabelt. Vi trenger mangfold i arbeidslivet, med både kvinner og menn på alle arbeidsplasser. Det er også en kvalitetssikring når begge kjønn får bidra med sine erfaringer og ulike perspektiv. Veien til suksess ligger i mangfold. Arbeidslivet får rett og slett muligheten til å velge blant et større utvalg av kompetente personer når begge kjønn får delta. Jeg vil påstå at et miljø som bare består av det ene kjønn, skaper enfold. Dessuten må vi sikre at både jenter og gutter skal få velge sin framtid uten begrensninger. Det betyr at kjønn ikke skal være avgjørende for ungdommens muligheter. Når forslaget til ny likestillingslov nå vedtas, vil det altså bli lettere å gjennomføre retten til likebehandling mellom kvinner og menn. De nye endringene går i korthet ut på:

Å måle aktiviteten for å få til likestilling i arbeids- og organisasjonslivet, rapportering av hva som gjøres for å få bukt med fravær av likestilling, styrket vern for menn i forhold til fødselspermisjoner, lik lønn for arbeid av lik verdi, økt arbeid mot seksuell trakassering og å skjerpe likestillingslovens erstatningsregler på arbeidslivets områder.

I den nye loven vil vi sikre at partene i arbeidslivet skal måle aktiviteten for å få til likestilling. Alle skal nå redegjøre for likestillingssituasjonen i årsberetningen, eventuelt i de årlige budsjettene. Dette skal også gjelde for offentlige myndigheter. Nå skal vi få mer målrettede tiltak for å fremme likestilling, samtidig skal alle nå vurdere om kvinner og menn berøres på forskjellig måte av reformer, ordninger, tiltak og tjenester som i utgangspunktet har et allment siktemål.

En del menn opplever at det har vært en manglende forståelse fra arbeidsgivere når de ønsker å ta ut den delen av permisjonen som er forbeholdt far i forbindelse med omsorgen for små barn. Regjeringen har gått inn for å styrke likestillingslovens forbud mot forskjellsbehandling som følge av graviditet, fødsel og utnyttelse av permisjonsrettigheter. Å styrke menns omsorgsrolle er i samsvar med Sem-erklæringen, der vi går inn for å arbeide for likestilling både i arbeidslivet og i familiene. Samarbeidsregjeringen vil bidra til å skape økt fleksibilitet i arbeidslivet, slik at det blir enklere å kombinere hensynet til omsorg og karriere.

Kvinner og menn har rett til lik lønn for arbeid av lik verdi, men fortsatt har vi ulikelønn i Norge. Lønnsgapet mellom kvinner og menn er ikke redusert i samme takt som kvinners satsing på utdanning og lønnet arbeid. Derfor foreslår regjeringen å endre likelønnsbestemmelsen slik at adgangen til å sammenlikne på tvers av faggrenser eller tariffavtaler kommer klart fram. At kvinnedominerte yrker verdsettes lavere enn mannsdominerte, er uakseptabelt, og derfor skal verdien av ulike yrker tas med i vurderingen.

Forskning viser at seksuell trakassering er utbredt både i arbeidslivet, i organisasjoner og i utdanningsinstitusjoner. Vanlige følger av seksuell trakassering er psykiske lidelser som angst, depresjoner og stressreaksjoner. Dette kan hindre kvinner, som oftest blir utsatt for denne type trakassering, i å bli integrert på arbeidsmarkedet eller i utdanning på lik linje med menn. Endringen gir en sterkere bestemmelse som forbyr utøvelse av seksuell trakassering. I tillegg pålegges arbeidsgivere samt ledelsene for organisasjoner og utdanningsinstitusjoner å forebygge og gripe fatt i problemer med seksuell trakassering.

Arbeidet for å gi begge kjønn like muligheter må foregå på en rekke områder, og vi erfarer at Norge fra å være et foregangsland for 25 år siden nå sakker akterut i forhold til andre OECD-land. Vi har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge, og derfor må vi styrke innsatsen for at de unge skal velge mer utradisjonelt i forhold til utdanning og yrker. Vi har en høy yrkesaktivitet blant kvinner i Norge, men vi har samtidig et mer kjønnsdelt arbeidsmarked enn de fleste. Det er svært få kvinner i ledelsen i det private næringsliv, og representasjonen av kvinner i styrer og råd er meget lav. Dette gjenspeiler ikke det faktum at vi har hatt en rivende utvikling av kvinner til høyere utdanning. Kvinner dominerer i dag høyere utdanning, og næringslivet kan gå glipp av vesentlig kompetanse når mange kvinner foretrekker offentlig sektor som arbeidsgiver. Derfor et det viktig å minne om at likestilling vil gi et bedre arbeidsmiljø og større fleksibilitet i bruk av menneskelige ressurser.

Samarbeidsregjeringen vil arbeide for et levende demokrati. Derfor er det viktig at likestillingsloven blir modernisert, men vi arbeider også for å se på modernisering innen andre lover. Vi ønsker at kvinner og menn får like rettigheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. I styrerommene fattes det viktige beslutninger for økonomi og samfunn. Et styreverv gir grunnlag for makt og innflytelse. Den lave kvinneandelen i både styrer og ledelse er et signal om at kvinner og menn ikke har samme utviklings- og karrieremuligheter i arbeidslivet. På dette området ligger Norge nå langt etter land som vi tradisjonelt har oppfattet som mindre likestilte enn oss. Derfor har nå Regjeringen nylig besluttet at det skal fremmes forslag til krav om minst 40 prosents representasjon av begge kjønn i styrene til alle statsforetak, statlige særlovselskaper, statsaksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Forslaget vil bidra til at kvinners kompetanse blir benyttet bedre i næringslivet, både i og utenfor styrerommene. Dette vil gi positive ringvirkninger for kvinners karrieremuligheter og hele næringslivet. Vi må sørge for at vi bruker all kompetanse vi har i samfunnet, og at de endringene vi ønsker, fører til et mer rettferdig samfunn. Å utelukke en kvinne eller mann fra et av samfunnets arenaer på grunn av kjønn er faktisk ulovlig.