Veien videre

Det er behov for et taktskifte hvis vi skal lykkes i Afghanistan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

AFGHANISTAN: Situasjonen i Afghanistan gir grunn til dyp bekymring. I debatter og media har kamphandlingene i sør stått i fokus. Det er naturlig. De har vært hardere og mer omfattende enn de fleste forventet. Men utfordringen er bred og sammensatt. På militær side må NATO og ISAF møte Taliban og andre motstandsgrupper med fasthet. Samtidig må vi være klar over at det eksisterer en reell spredningsfare. Disse sidene ved arbeidet med å stabilisere Afghanistan diskuteres kontinuerlig i NATO og mellom medlemslandene. Slik skal det være. Men den viktigste utfordringen for at Afghanistan skal lykkes ligger på den sivile siden: En infrastruktur som gir økonomisk vekst, et skole- og helsevesen som kan levere tjenester til befolkningen, og institusjoner som kan gi trygghet og binde landet sammen rundt regjeringen i Kabul. Det paradoksale er at disse sidene av utfordringene ikke er gjenstand for den samme konstante politiske oppmerksomhet fra det internasjonale samfunns side. Det finnes ikke noe forum utenfor Kabul som regelmessig diskuterer slike spørsmål, slik at arbeidet kan skyves fremover med tilstrekkelig politisk kraft.

VI MÅ DISKUTERE de militære behovene - og gjøre det kontinuerlig. Men vi kan ikke neglisjere behovet for en like konstant oppmerksomhet mot de sivile behovene. Jeg tok opp dette problemet med mine NATO-kolleger i New York 21. september og jeg opplever bred enighet om at den sivile utfordringen må møtes langt mer aktivt. Etter møtet i New York har vi fra norsk side konsultert en rekke land og organisasjoner, afghanske myndigheter og eksperter. Analysen er den samme: Det er behov for et taktskifte.Fra norsk side har vi delt våre tanker og forslag med de landene som deltar med styrker i Afghanistan og med lederne for de store internasjonale organisasjonene. Vi har konsentrert brevet om tre hovedområder, fordi disse fremstår som særlig kritiske hvis vi skal lykkes i Afghanistan.

FOR DET FØRSTE er det et stort behov for en bedre samordning av den sivile innsatsen. Den er fortsatt alt for fragmentert. Det fører til sløsing av ressurser og til dårlig oversikt over hva som faktisk gjøres. I dag går det aller meste av den internasjonale innsatsen utenom afghanske myndigheter. Det bygges opp utenlandske parallelle strukturer, med kostbare kontraktører og underleverandører. En betydelig andel av utviklingsmidlene blir liggende igjen i giverlandet og når aldri frem til Afghanistan. Under London-konferansen i månedsskiftet januar/februar sto «afghanisering» i fokus. Det var enighet om at Afghanerne må ta ledelse og føle eierskap til arbeidet. I dagens situasjon risikerer vi at «afghanisering» blir mer et slagord enn en realitet. Vi trenger en sterkere internasjonal koordinering, som kan føre til at midlene utnyttes og til at afghanernes lederskap og eierskap blir reelt. Etter vår oppfatning er det bare FN som kan påta seg en slik rolle, sammen med Verdensbanken på områder hvor den har spesiell ekspertise. Vi ønsker å styrke FNs ledelse, som koordinator og som en samlende hovedpartner for afghanske myndigheter. Vi har fremmet konkrete forslag om hvordan dette kan gjøres. Samtidig - og like viktig - giverlandene må være villige til å la seg koordinere. Det er i dag ikke alltid tilfelle.

FOR DET ANDRE må vi intensivere arbeidet med å overføre kompetanse til afghanske myndigheter. Dette arbeidet er i dag utilstrekkelig og forsinker innsatsen med å bygge opp afghanske institusjoner, ministerier og provinsmyndigheter, politi og rettsvesen. Uten en sterkere og mer kompetent administrasjon kan regjeringen ikke levere tjenester og heller ikke gi befolkningen den trygghet de har behov for. Svake institusjoner gjør det vanskelig for regjeringen å være synlig rundt om i landet. Dermed risikerer vi at befolkningen i økende grad vender seg til andre grupper, som kan demonstrere styrke og myndighet. Det letter rekrutteringen til Taliban og andre opprørsgrupper. Konkurrerende internasjonale strukturer på bistandssiden svekker også overføringen av kompetanse til afghanerne selv og dermed deres evne til å ta over, til å bygge og vedlikeholde. Vi må basere oss langt mer på deres egne krefter.

FOR DET TREDJE må vi stimulere afghanerne selv til å gjøre mer på kritiske områder. Myndighetene i Kabul må intensivere sitt arbeid for å få de ulike deler av landet i tale og bygge oppslutning om sentralmakten. For å lykkes må de også vise større evne til å bekjempe korrupsjon i sine egne institusjoner, i politi og rettsvesen. De må gjøre mer for å skape et statsapparat bygget på kompetanse og ikke på utnevnelser, som i øyeblikket kan være politisk hensiktsmessige, men som snart vil undergrave institusjonenes troverdighet og styrke. Norge er beredt til å bistå i dette arbeidet. For oss er dette viktige deler av en bredere Afghanistan-strategi. Vi undervurderer ikke utfordringen på den militære siden - særlig ikke i sør, og Norge står ved sine forpliktelser i ISAF. Men dersom vi fokuserer for ensidig på ett aspekt ved vår innsats eller på én region av landet, da risikerer vi å skape mindre og ikke mer stabilitet for Afghanistan som helhet. For å komme ut av den følelsen av stagnasjon som i dag preger Afghanistan kreves ny dynamikk i det sivile arbeidet. Dette er det en økende erkjennelse av i det internasjonale samfunnet.

NORGE VIL BIDRA til at debatten gis et slikt bredt fokus. ISAF og NATO må lykkes. Uten sikkerhet blir utvikling vanskelig eller umulig. Men det er ikke bare slik at utvikling forutsetter sikkerhet. Virkeligheten er også at våre militære bestrebelser ikke vil lykkes dersom den ikke ledsages av en langt mer effektiv og samordnet sivil innsats. Folk må se at det nytter, at hverdagen blir bedre, at framtiden har håp. Og alt dette må skje på afghanernes premisser, med deres lederskap og med en klar følelse av afghansk eierskap. Det internasjonale samfunn kan ikke vinne den afghanske befolkningens tillit på en måte som skaper varig stabilitet. Det kan bare afghanerne selv.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer