Veikart med mange blindgater

Det politiske veikartet som Egypts militære har lagt fram i president Adli Mansours navn, er verken demokratisk eller gjennomførbart.

FEIL VEI: Den politiske prosessen i Egypt går i revers, skriver Jan-Erik Smilden. Foto: Amr Abdallah Dalsh/Reuters/NTB Scanpix
FEIL VEI: Den politiske prosessen i Egypt går i revers, skriver Jan-Erik Smilden. Foto: Amr Abdallah Dalsh/Reuters/NTB ScanpixVis mer
Kommentar

VEIKARTET er kommet i stand som et dekret utstedt av presidenten og møter naturligvis motstand fra Det muslimske brorskap. Men det er også mange andre som er skeptiske.

Mansour (les de militære) skal i løpet av to uker opprette en kommisjon for å revidere grunnloven som Det muslimske brorskap presset gjennom. Allerede her ser vi klare brudd på demokratiske prinsipper. Verken en regjering eller en nasjonalforsamling vil ha noen innflytelse over hvem som skal sitte i denne kommisjonen, selv om Den nasjonale redningsfronten og andre grupper som var med på å styrte president Mohamed Mursi forrige onsdag, ganske sikkert vil bli trukket med i prosessen. Men de vil ikke få det siste ord.

OG SÅ ER spørsmålet om det ultrareligiøse partiet Al-Nour vil eller får være med når grunnloven skal revideres. Det var den islamistiske tendensen i «Mursi-grunnloven» som førte til at den ble satt ut av kraft i forrige uke, og et revidert grunnlovsforslag vil legge mye mindre vekt på islamistiske verdier, selv om det selvfølgelig vil ta i betraktning at det er omtrent 90 prosent muslimer i Egypt. Men trolig vil også de kristne kopterne, som utgjør ti prosent av befolkningen, få en plass i grunnlovskommisjonen og trolig påvirke en paragraf eller to. De militære vil ikke ha en økt sekterisk konflikt i tillegg til striden mellom de som er for og de som er imot den avsatte president Mursi.

AL-NOUR skal ha godtattat at tidligere finansminister Hazem el-Beblawi blir statsminister i en overgangsregjering, men vil neppe være med på laget hvis de føler at en ny grunnlov blir for sekulær. Dermed vil det være duket for en ny alvorlig politisk konflikt. Spørsmålet er også om et slikt grunnlovsforslag kan legges ut til folkeavstemning — fordi faren for at det kan bli avvist er stor. Det er de militære som har makta, men religion betyr mye for et flertall av egypterne, og vi i Vesten har en tendens til å tro at liberale, sekulære og venstreorienterte krefter, samt tilhengere av den styrtede president Hosni Mubarak, utgjør flertallet i landet.

KOMPROMISSETS KUNST er ikke akkurat egypternes sterke side, så her kan vi vente oss mer bråk og politiske konfrontasjoner. Det eneste som er sikkert, er at de militæres makt fortsatt vil være et hovedelement i en revidert grunnlov. Generalenes innflytelse torde heller ikke Mursi å gjøre noe med.

Om et halvt års tid skal det ifølge veikartet holdes valg til ny nasjonalforsamling. Hvem skal få stille opp i det valget? Hvis brorskapet ikke boikotter og Al-Nour også oppfordrer sine folk til å stemme, er muligheten for at det blir islamistisk flertall stor. Da er man like langt, og det vil aldri de militære godta. Men valgfusk har jo ikke vært noe ukjent fenomen tidligere i egyptisk politikk, selv om det neppe blir like lett å manipulere med stemmesedlene, som under Mubarak-regimet.

NÅR NASJONALFORSAMLINGEN
etter planen skal tre sammen, skal det utlyses presidentvalg, noe man regner med vil ta rundt seks måneder. Igjen vil man stå overfor et problem. Hvem skal få delta, og hvem skal bestemme dette? Noen ny president fra Det muslimske brorskap vil de militære ikke ha, de vil ha en mann de kan kontrollere.

I det dette skrives er ingen ny statsminister utnevnt, noe som tyder på at de militære ikke klarer å finne fram til en regjeringssjef med stor folkelig støtte. I mellomtida går den politiske prosessen i Egypt i revers. Som den anerkjente BBC-reporteren Jim Muir skriver:
-Situasjonen må forbedre seg radikalt hvis ikke president Mansours veikart vil vise seg å være håpløst urealistisk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.