«Veike, blaserte og selvopptatte»

Camilla Collett om sine mannlige forfatterkolleger - lyder det kjent?

SKARPE OBSERVASJONER: I år er det to hundre år siden Camilla Collett ble født, og hundre år siden kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge. I sin bok viser litteraturprofessor Tone Selboe hvordan Collett anla et feministisk perspektiv på litteraturhistorien, byutviklingen og sosiale spørsmål lenge før noen andre i Norge.

Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SKARPE OBSERVASJONER: I år er det to hundre år siden Camilla Collett ble født, og hundre år siden kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge. I sin bok viser litteraturprofessor Tone Selboe hvordan Collett anla et feministisk perspektiv på litteraturhistorien, byutviklingen og sosiale spørsmål lenge før noen andre i Norge. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ANMELDELSE: I «Camilla Collett - Engasjerte essays» presenterer Tone Selboe en ganske annen Collett enn vi er vant til å se. Framfor å argumentere mot den gjengse oppfatningen av Collett, går Selboe rett på sak og setter Collett inn i en europeisk tradisjon hvor blant andre den franske forfatteren George Sand fremheves som en av hennes viktigste medsøstre:

«(Collett) spilte en tilsvarende rolle for de norske gjennombruddsforfatterne med Ibsen i spissen som Sand for de franske realistene Balzac og Flaubert. Begge sto som foregangskvinner og forbilder, men ble også oppfattet som pågående og irriterende.»

Kontinentale antrekk Alt som lukter av møllkuler, det være seg tette pelskåper beregnet på norsk vinterkulde så vel som side underkjoler, ryddes ut av garderoben til fordel for mer kontinentale antrekk. Det er den senere Collett vi møter, fra tiden hvor hun etter sin ektemanns død søker et omflakkende og skrivende liv i Europa, stikk i strid med datidens forventede levesett for kvinner.

Monografien er inndelt i fire kapitler som tar for seg ulike sider ved essayisten Colletts virke: «Framtidens forfatter», «Litteraturhistorikeren», «Revolusjonshistorikeren» og «Byhistorikeren» Collett.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer