Veileder på ville veier

VOLD MOT KVINNER: Veileder i interkulturell kommunikasjon, Iffit Qureshi, har fått det for seg at jeg «ser (muslimer) som en enkelt monolittisk masse av mennesker som oppfører seg likt, tenker likt og tror på akkurat samme måte»(Dagbladet 30.11). Jeg lurer på hvor hun henter den uhyrlige karakteristikken fra? I hvert fall ikke innlegget mitt.

Slik jeg forstår Qureshi, ønsker hun, både med den første artikkelen og med svaret til meg, å peke på at muslimske minoriteter blir stigmatisert i Norge. Det har hun utvilsomt rett i. Men når hun frem med budskapet sitt ved å angripe betimelig kritikk av en imam som oppfordrer til vold mot kvinner? Eller ved å velge debatteknikk som nærmer seg injurierende?

Det ser ut til at Qureshi og jeg selv har samme oppfatning av dommen i Sogn - der en kvinne i praksis ble gitt ansvaret for volden eksmannen utsatte henne for. Dommen er en skamplett på norsk rettsvesen. Men hvem sikter Qureshi til når hun skriver «Hvordan er en enkelt muslims uttalelser så mye mer en trussel mot kvinner i det norske samfunnet enn disse lekdommerne i Sogn?» Har noen sagt noe sånt? Jeg husker det motsatte; en riksdekkende mediastorm mot den kvinneforaktende domsavsigelsen - en oppmerksomhet som langt overgikk den imam Jalini fikk.

QURESHI MENER jeg overvurderer imamens innflytelse når jeg skriver: «ser ikke Qureshi på imam Jalini - som er leder i Norges største islamske menighet - som like mye en del av og ansvarlig for »det norske samfunnet» som for eksempel hva herredsretten i Sogn er?».

Dette er ikke å overvurdere imamens innflytelse. Det er å peke på ansvaret han har som autoritetsperson i det flerkulturelle Norge. En rolle han har forvaltet like dårlig som lekdommerne i Sogn. Eller som Iffit Qureshi ivaretar sin - i egenskap av veileder i (interkulturell) kommunikasjon.