Vekk med Andrew WK

Andrew WK er trolig den dummeste rockestjerna engelsk musikkpresse har framelsket noensinne. «I Get Wet» er ei fullstendig hjernedød og sjarmløs plate.

Det siste halvåret har New Musical Express og andre høyprofilerte publikasjoner på rockøya anstrengt seg til det ytterste for å gi Andrew WK en karriere. Andrew WK poserer som Jesus Kristus, lar blodet renne i strie strømmer på coveret på debutalbumet, synger med desperasjon i stemmen om å feste hardt og lager rock som er like kommersiell som den er gjennomskuelig.

Selv for forvokste tenåringer framstår fyren som en pubertal overdose.

Noen måneder etter at «I Get Wet» debuterte på nedre halvdel av den britiske albumlista, blir Andrew WK gitt ut i Norge. Plata er en salig smørje av en hel rad storheter innenfor den pompøse, refrengdedikerte delen av rockhistorien. Vi snakker Meat Loaf, Beastie Boys, Van Halen, Queen, Twisted Sister og Kiss. Vi snakker her om en sanseløs omfavnelse av alt som er O-V-E-R-T-Y-D-E-L-I-G , bombastisk og stupidfengende. Med sitt hese vræl av en stemme messer Andrew «It's Time To Party», «Party Hard», «Party Til You Puke», «Ready To Die» og «Take It Off».

Soundet er tung, aggressiv og overmelodiøs 80-tallsmetal, men det som virkelig gjør «I Get Wet» uspiselig, er paringen med melodilinjer og elementer fra lydbildet til Abba . Det låter bare helt kvalmende i all sin svulmende refrenghigen.

For store mengder av majones, thousand island, remulade og ketchup i én og samme svælj får deg til å kaste opp. Man er ikke langt unna det samme etter å ha levd seg gjennom 35 minutter med Andrew WK.

Hovedproblemet til Andrew WK er at han er totalt blottet for noe som minner om framføringsmessig sjarm. Han er som en frådende, machospyttende refrengmaskin, proppet full av kokain, hormonstimulerende preparater og plateselskapets dollarbunker. Hadde han enda kommet i ledtog med lad -bølgen for fem år siden, kunne man ant en viss kulturell relevans ved prosjektet. I dag framstår Andrew WK som lite annet enn en anmassende wanna-be .

FEST: Andrew WK fra Bronx i New York hypes kraftig av britisk musikkpresse og karakteriseres som rockens redning. Selv karakteriserer han albumet «I Get Wet» som en intens fest.