Vekkende kulturkrasj

Interessant og velspilt, om kulturkollisjoner og det fremmede.

FILM: I en globalisert verden er etnosentrisme en folkesykdom, der vi setter vår egen kultur i sentrum og får problemer med andres. Nordmenns holdninger overfor kinesiske matvaner er et eksempel, der vi fordømmer tilberedelsen av hundekjøtt, mens vi serverer hvalburgere med et smil om munnen. Den franske filmen «Blodhevn» tematiserer dette, likevel i en litt annen skala.

Bøte med livet

Tre franske turister ankommer Georgia. Målet er et gammelt, nedarvet slott, som viser seg å ligge utenfor allfarvei. Løsningen blir en skranglete buss, fylt med georgiere. Det skal vise seg å bli en turistopplevelse utenom det vanlige for franskmennene.

De første som stiger på bussen er en gammel mann og hans barnebarn. Mellom seg bærer de ei kiste.

«Hvem er den til?», spør turistene barnebarnet.

«Den er til min bestefar», svarer den unge mannen.

Paret er på vei for å begrave en gammel stridsøks, og for at det skal skje må noen bøte med livet.

Kulturkollisjoner

«Blodhevn» er en film som iakttar, i stedet for å velge side. I ei tid der fremmedfrykt preger nyhetsbildet, er det en aktuell film, som setter det «fremmede» i perspektiv og som maler et troverdig bilde av kulturkollisjoner. Filmen er velspilt og karakterene er troverdige, samtidig blir filmen i overkant nøytral. Noe som går på bekostning av nødvendig engasjement og empati.