Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Vekker Hamilton til live- men bare som biperson

Jan Guillou vekket Carl Hamilton til live da han trengte en superhelt i sin krig mot «krigen mot terror».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): - Når russere og palestinere sammen skal ned i en høyteknologisk superubåt, angripe Israels havner og endre verdenshistorien - så må de ha en øverstkommanderende fra et tredje land, en som får dem til å samarbeide. Hvis ikke går det ikke, sa forfatteren da Dagbladet møtte ham på bokbad i anledning lanseringen av hans roman «Madame Terror» i går kveld.

- Russerne er et fremmedfiendtlig folk, enda mer enn dansker er det. Så deres øverstkommanderende må ha minst viseadmirals grad for å oppnå nødvendig respekt. Han må snakke engelsk og militært russisk flytende. Han bør helst også være innehaver av russiske ordener og kors. Slik er realiteten, og jeg kan ikke skrive mot min egen overbevisning. Så jeg måtte vekke Hamilton til live. Bare han kunne lede ubåten, sier Guillou.

«Kamerat Hamilton»

Hamilton - som i det romanen starter lever med ny identitet og langt hår i hestehale på et «witness protection program» i USA - oppspores av en gammel kjenning av seg. Nemlig den kvinnelige palestinske brigadegeneralen Mouna Husseini.

Husseini bruker to uker på å finne Hamilton, som på grunn av vitnebeskyttelsesprogrammet ikke kan sette sin fot i noe land utenfor USA, uten å bli arrestert.

Hun blir overrasket når han svarer ja til oppgaven - for ubåtaksjonen kan sende dem alle i døden. Og oppdraget er - i alle fall pr israelsk og amerikansk definisjon - terrorisme.

- Russerne stoler på Hamilton. Og når han kliver ned i ubåten i Murmansk havn
- og midnattssolen glimter i storkorset han bærer på brystet, så blir han hilset slik: «Kamerat admiral Hamilton!», ler Guillou.

Mouna og Condoleezza

PÅ OSLOBESØK: Jan Guillou fotografert «backstage» rett før sitt bokbad i Spikersuppa i Oslo i går kveld. Den meritterte svenske forfatteren benekter kategorisk at «Madame Terror» er hans ellevte Hamilton-roman. Foto: HANS ARNE VEDLOG
PÅ OSLOBESØK: Jan Guillou fotografert «backstage» rett før sitt bokbad i Spikersuppa i Oslo i går kveld. Den meritterte svenske forfatteren benekter kategorisk at «Madame Terror» er hans ellevte Hamilton-roman. Foto: HANS ARNE VEDLOG Vis mer

- Min Hamilton er en person hvis kommersielle storhet gjør at han vil bli fokusert på i enhver roman, om han så bare passerer på gaten. Men dette er faktisk ingen ny Hamilton-roman, sier Guillou, som fra før av har ti sånne på samvittigheten.

- Romanens hovedpersoner er derimot to kvinner; Mouna Husseini - Madame Terror - og Condoleezza Rice. Den førstnevnte er en fiksjon, dog basert på en virkelig person jeg kjenner. Sistnevnte er i høyeste grad virkelig. Og en slags heltinne hun også. I en regjering bestående av Bush, Cheney og Rumsfeld er Condoleezza Rice uten tvil min mann! smiler Guillou.

Snur opinionen

Med boka «Madame Terror» vil han snu opp ned på tradisjonelle vestlige forestillinger om hva som er terror:

- Min oppfatning, og i enda større grad Hamiltons, er at israelske militære hevntokt over palestinske selvmordsbomber-aksjoner også er terror. Bare at i Israel har terroristene dyrere våpen og blå uniformer. Hva om den palestinske stat ble utstyrt med de samme høyteknologiske våpen, og fortsatte sin krigføring med israelernes egne metoder?

Vi har jo allerede sett antydninger til dette i den virkelige verden. Israel og USA ville fortsatt kalt dem terrorister. Men jeg tviler på om Frankrike, Russland og Kina ville gjort det samme. Ikke den norske regjeringen heller, for den saks skyld. Hverken den rødgrønne nåværende, eller den forrige. Og det er dette romanen min handler om. Verdensopinionen kan snu. Og det er nøyaktig hva Hamilton, russerne og palestinerne får til i min roman, sier Jan Guillou.

Hamilton spindoctor

Carl Hamilton kan ikke sette sin fot i noe land. Men på havet er det «catch me if you can». Og Hamilton er ikke bare et militært geni, ifølge Guillou:

- Han er også en «spindoctor». Han vet hvordan man skal manipulere vestlig presse.

- Og hvordan gjør han det?

- Han inviterer et team fra den arabiske nyhetskanalen Al-Jazeera med ombord. De to reporterne blir «embedded» og får rapportere fritt. Så drar ubåten på tokt.

Storyene derfra slår ut alle andre nyheter, og alle vestlige medier kjøper stoffet. Når Donald Rumsfeld sier at «vi har stengt ubåten inne ved Balearene - det er bare et tidsspørsmål før vi sprenger den eller tvinger den opp», så kommer ubåten litt seinere opp til overflaten - men et helt annet sted i verden, ved havnen i Cape Town. Der Mouna Husseini blir ønsket velkommen med en varm klem av Nelson Mandela. Til lyset fra utallige kamerablitzer. Hun latterliggjør den amerikanske marine, vinner opinionen, og kan stille stadig større krav til Israel og USA.

- Aldri si aldri

- Ville Mandela tatt imot en slik ubåt på denne måten i virkelighetens verden, tror du?

- Javisst. Mandela har selv levd mange av sine år som såkalt terrorist. Han omfavner palestinernes frihetskamp, sier Guillou, som med sin roman ønsker å snu opp ned på alle forestillinger om hva som er terrorisme.

Så når Condoleezza Rice, før hun kryper til køys om natten, svitsjer inn showet til David Letterman - ser hun programverten stå der med verdens største glis. Og en fiskehov over skulderen. Condoleezza svitsjer til Jay Leno. Som like glisende viser fram det typiske amerikanske skiltet med budskapet «Gone fishin\'!». Opinionen er vunnet.

Jan Guillou legger ikke skjul på at Hamilton & company er romanens vinnere:

- Det er ikke der spenningen ligger. Spenningen ligger i hvordan, sier han.

Og kan ikke love at Hamilton - som i skrivende stund, etter «Madame Terror» - lever i eksil i St.Petersburg, ikke kan gjenoppstå i ytterligere romaner:

- Jeg har før gjort den tabben å love at så aldri ville skje. Nå sier jeg bare: «Aldri si aldri», smiler spionforfatteren.