FLOPP ETTER FLOPP: Samuel West åpner snart et «floppemuseum». Her er noen av tingene som vises frem. Video: Samuel West Vis mer

Vekker oppsikt med svensk floppesamling:
- Hva tenkte de på?!

Se de morsomme floppene i videoen øverst i saken. 

(Dagbladet): Museum of Failure, floppmuseet, er ifølge grunnleggeren Samuel West (43) «en kolleksjon av mislykkede produkter og tjenester.»

Ja, du leste riktig. Samuel West, en psykolog som er halvt islandsk, halvt amerikansk og bosatt i Sverige, har fylt et helt museum med ting og tjenester som rett og slett har vært en fiasko på markedet.

- Kolleksjonen består av over seksti mislykkede produkter og tjenester fra hele verden. Hvert produkt gir et unikt innblikk i den risikable innovasjonsverdenen, forteller han til Dagbladet.

Lei av suksess

West har en doktorgrad i organisasjonspsykologi, med fokus på innovasjoner. Han havnet i Sverige på grunn av ei jente, som han senere giftet seg med.

West så seg lei på det ensidige fokuset på suksess i bedrifter under studiet, og ville gjøre det totalt motsatte: vise frem floppene som «bedriftene gjør sitt beste for å dekke over».

- Det er flott å se på suksessfulle bedrifter som Apple, Google og Facebook. Men det er så unyansert. Alle i forretningsverdenen vet at åtti til nitti prosent av innovasjoner mislykkes, men ingen vil snakke om det. Jeg var nysgjerrig på hva som skjer med disse floppene.

- Hva tenkte de på?

Museet, som åpner i juni i Helsingborg, inneholder mange floppede produkter og tjenester. West trekker fram en av de morsomste:

- Noen av floppene er så dumme. Hva er det de tenkte på? Man kan le, og det er bra. Jeg har blant annet en elektrisk ansiktsmaske som ser ut som et torturredskap. Man tar den på ansiktet og så gir den deg elektriske støt. Den skulle liksom være et skjønnhetsprodukt, men den funket ikke, så forferdelig ut, gjorde vondt og var ikke sikkerhetstestet.

West forteller at grunnen til fascinasjonen bak fiasko, er fordi man lærer mye mer av det, enn av det perfekte og vellykkede.

- Noe mislykkes fordi det ikke finnes noe marked for det i det hele tatt, andre under produksjonen, eller fordi man ikke forstår kundene sine. Man kan også gjøre absolutt alt riktig, men ha dårlig timing. Jeg kunne hatt et museum fylt med bare smarttelefoner, det er så mange av dem som har mislyktes. Men det ville ikke vært like interessant, forteller han.

Lobotomi

Selv om de fleste av floppene er ganske latterlige, forteller West at det også finnes triste innovasjoner som - heldigvis - har floppet i senere år.

- Man kan tenke på hvordan man behandlet folk i psykiatrien i Skandinavia før i tida. Da var «kuren» å lobotomere psykisk syke mennesker. På den tida var det den vanligste medisinske prosedyren for psykiatere, men i ettertid ser man hvor forferdelig det var.

Norge var størst på lobotomering i Skandinavia, og mellom 1941 og 1974 ble minst 2500 psykiatriske pasienter lobotomert, ifølge SNL. Lobotomeringen gikk ut på å skjære over de hvite nervefibrene mellom pannelappene og mellomhjernen, og man trodde at det syke ble visket ut.

- Overveldende respons

Formålet med museet, om man ser bort fra underholdningsmomentet, er ifølge West å vise at det er lov å feile, og at disse feilene bør lengre fram i lyset.

- Det er bare ved å tillate småfeil at man kan forhindre de store nederlagene. Bedrifter kan også lære av andres feil, om man viser dem mer fram.

Selv om museet ikke er offisielt åpnet ennå, har West fått stor oppmerksomhet for sin egen nytenkning.

- Jeg er helt overveldet av responsen. Det har vært galskap, og fra hele verden. Jeg tror at folk blir interessert fordi man er lei av at alt skal være så perfekt. Det mislykkede er så mye mer interessant.

Etterspør norske flopper

West forteller at det har vært vanskelig å få tak i de ulike produktene, da de fleste av dem ikke eksisterer lengre.

- Jeg har kjøpt ting fra eBay, Blokket (Som Finn.no, red.anm.), og jeg spør etter ting i ulike forumer. Jeg har kjøpt ting på alle mulige måter de siste to til tre åra. Det har tatt lang tid, og kolleksjonen vokser fortsatt.

Selv om han har fått tak i mange flopper, så savner han noe norskprodusert.

- Om noen av Dagbladets lesere har et produkt eller en tjeneste som er norsk og som mislyktes, si ifra til meg!, avslutter han med en latter.