ROPSTADS FEMTE: Erlend Ropstads femte album på norsk, «Brenn siste brevet», lever opp til forventningene. Foto: Marthe Amanda Vannebo
ROPSTADS FEMTE: Erlend Ropstads femte album på norsk, «Brenn siste brevet», lever opp til forventningene. Foto: Marthe Amanda VanneboVis mer

Anmeldelse: Erlend Ropstad - «Brenn siste brevet»

Veksler mellom å synge og «skrike»

Erlend Ropstad strammer rockeskruen et par hakk til.

ALBUM: Erlend Ropstad blir tøffere, råere, tyngre og mer «desperat» for hvert album - nærmere liveuttrykket til bandet hans, De rotløse. Det er rock, det er punk - det er Ropstad!

Produserer sjøl

Det har tatt ham bare 14 måneder å følge opp flotte «Alt som har hendt». Og hva har hendt?

«Brenn siste brevet»

Erlend Ropstad

5 1 6

Rock

2019
Plateselskap:

Later Gator Records

«Hardtslående.»
Se alle anmeldelser

Vel, han tenkte han skulle ha en utenforstående produsent denne gang, men endte opp med å gjøre det sjøl - som på «Alt som har hendt» – med Roar Nilsen som co-produsent, tekniker og arrangør. Det var et lurt grep når vi hører hva de har fått til.

Tungt

Det begynner tungt med «Når alt har ordna seg», om å bli istedet for å reise («du vet at jeg kan vente / til alt har ordna seg / alt det som har tårna seg opp / har ordna seg»).

Enkelte av tekstene hans kan virke kryptiske og ikke så lette å forstå, mens han andre ganger, som her, er veldig tydelig.

Inderlig

Gunnar Sæthers tunge, insisterende, nærmest «bombastiske» trommer setter standarden, mens Oslo Strings myker opp lydbildet noe (arrangert av Nilsen). Ropstad sjøl veksler mellom å synge og «skrike». Effektfullt er det i hvertfall.

«Exit the Dragon» er enda råere, og jeg er villig til å se gjennom fingrene med at «Lenge lenge lenge» ikke helt når opp i dette selskapet. For hvordan kan du i neste øyeblikk motstå «Du hang med ei stund», der han synger med inderlighet over de tre strykerne fra Oslo Strings og et keyboard? Vakkert, vakkert.

«Menneske, kjære menneske» og tittelsporet «Brenn siste brevet» har et pulserende driv og en smak av industrirock a la Thåström. Førstnevnte bindes effektivt sammen av Ropstads enkle pianotoner. «Vi er de siste» er rein punk.

E Street Band

Singelen «Natta som er over nå» er en liten genistrek av en låt der det høres ut som pianist Roy Bittan og resten av E Street Band lurer i bakgrunnen. Men det er «bare» Ropstad og hans medgitarist Mattias Hellberg (Hederos & Hellberg / Håkan Hellström), Sæther på trommer og Per Jørgensen Tobro på bass.

Albumet rundes av med nydelige «Stein i dine sko» med Ropstad (akustisk gitar) og Oslo Strings - begge deler høydepunkter på et album som forhåpentligvis vil løfte Ropstad enda et trinn nærmere elitedivisjonen.

Erlend Ropstad innleder en lengre norgesturné på Rockefeller i Oslo 8. februar.