ULIK VEKSLINGSKURS: En bil er truffet av en israelsk bombe i flyktningleieren i Jabalya i Gaza idag. (AP Photo/Hatem Moussa) Scanpix
ULIK VEKSLINGSKURS: En bil er truffet av en israelsk bombe i flyktningleieren i Jabalya i Gaza idag. (AP Photo/Hatem Moussa) ScanpixVis mer

Vekslingskursen i valutaen død er 77 - 0

I Israels favør, skriver Morten Strand i denne kommentaren.

Kommentar

DØDSRITTET i den israelsk-palestinske konflikten har sin egen dynamikk. Både israelsk høyreside og Hamas lever av evangeliet om krig. I tre uker har spenningen mellom Israel og palestinerne bygget seg opp. Det handler om tre israelske bosetter-ungdommer som var bortført og drept av ytterliggående palestinere. Så om en palestinsk gutt som ble bortført og brent levende av israelske ekstremister. Først kunne det se ut til at ingen av partene ville bruke drapene til å forverre situasjonen. Men på det politiske plan var det viktigere føringer enn de mediene kunne bringe til torgs av de bestialske drapene.

2. JUNI DANNET de palestinske selvstyremyndighetene en regjering som hadde støtte fra Hamas, selv om ingen Hamas-folk satt i regjeringen. Dette var viktig fordi enhver realistisk fredsløsning mellom Israel og palestinerne må ha støtte fra Hamas. Regjeringen hadde støtte fra USA og EU. Men Israels statsminister Banjamin Netanjahu raste og gjentok sitt mantra, at han ikke ville forhandle med Hamas. Da de tre jødiske guttene ble funnet drept for to uker siden la Netanjahu straks skylda på Hamas, uten at saken var ferdig etterforsket av politiet.

I MELLOMTIDA ble Netanjahu ytterligere presset på hjemmebane. 7. juli sa Netanjahus utenriksminister, den enda mer ytterliggående Avigdor Lieberman, at han ikke lenger var en del av alliansen med Netanjahu som vant valget i fjor. Lieberman har riktigok ikke gått av som utenriksminister, men han har mer enn tydelig sagt fra at grunnen til at han forlot alliansen med Netanjahu var uenighet om Gaza. Mens Netanjahu i utgangspunktet ikke ser ut til å ville ha en stor konflikt med Hamas som har makta i Gaza, har Lieberman hele tida sagt at Hamas må utryddes. Det handler om hegemoniet blant haukene på høyresida i Israel. Det er et hegemoni Netanjahu har hatt siden 1990-tallet, og som han har bygget hele sin karriære på. Også derfor runger ropene på hevn nå i Israel.

DEN YTTERLIGGÅENDE organisasjonen Hamas har hatt makta i Gaza siden valget i 2006, da de vant over Fatah, som den palestinske presidenten Mahmoud Abbas representerer. Både Israel, USA og EU betrakter Hamas som en terrororganisasjon, men realiteten er at Hamas vant den politiske makta i Gaza  i et demokratisk valg, og idag bare er truet av grupper med en enda mer ytterliggående plattform. Resultatet er at også Hamas er presset til å ta hevn, og vise styrke, i den den nye volds-spiralen i den israel-palestinske konflikten

VEKSLINGSKURSEN i valutaen død er nå 77 - 0, i Israels favør. For dødsrittet har også sine rituelle sider. Palestinerne sender hjemmesnekra bomber uten presisjon, som gjør minimalt med skade. Mens israelerne sende moderne raketter som med stor presisjon dreper utvalgte mål av Hamas-ledere, selv om de også dreper barn og for eksempel folk på kafe. For asymmetrien er også en del av det rituelle dødsrittet mellom Israel og palestinerne.