Vekst, vekst, vekst

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det er åpenbart at de anstrengelser som nå gjøres for å avslutte finanskrisen først og fremst har til hensikt å gjenreise vekstpolitikken. Verden har opplevd et sjokkerende avbrudd i en økonomisk vekst som stort sett har pågått siden industrialderens begynnelse. Nå settes alle krefter inn på å få den på fote igjen. Selv i våre styrtrike velstandssamfunn er det et overordnet mål at vi alle igjen skal tjene og forbruke mer penger fra år til år, nesten uansett hva vi bruker dem til. Det er kanskje på tide vi begynner å spørre hvilke konsekvenser det vil få på sikt hvis vi lykkes med å gjenopprette den typen vekst som preget verdensøkonomien helt til finanskrisen kom og skremte vettet av oss.

Det er nå 35 år siden Framtiden i våre hender ble startet for å sette spørsmålet om forbruk, vekst og fordeling på dagsordenen. Den gang var det faktisk en utbredt oppfatning (hos 2 av 3 nordmenn ifølge meningsmålinger, og hos et flertall av partiledere ifølge valgundersøkelse) at videre forbruksvekst ikke ville gi oss et bedre liv og at hensynet til den fattige verden tilsa en stans i velstandsveksten, parallelt med inntektsutjevning i de rike land. Så stilnet vekstdebatten. Siden er Norges og OECD-landenes kjøpekraft doblet, antall fattige i verden er uforandret, gapet mellom fattige og rike er rekordstort, og regelmessige «lykkemålinger» har gitt datidens opinion rett: Den doblede kjøpekraft har ikke gjort oss lykkeligere. Samtidig har veksten ført med seg nettopp det man advarte mot for 35 år siden; forurensingen av hav, luft og jord har nådd ut til alle verdenshjørner, ørkenene er utvidet på bekostning av dyrkingsjord, en drastisk utryddelse av regnskog har pågått gjennom hele perioden, og tapet av artsmangfold har hele tiden vært mer enn hundre ganger større enn ved naturlig, biologisk utvikling. I tillegg har veksten i energiforbruk forårsaket en klimatrussel som bare de færreste forutså for 35 år siden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer