PÅ LANDSMØTE: MDGs Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson
PÅ LANDSMØTE: MDGs Une Aina Bastholm og Rasmus HanssonVis mer

Miljøpartiet de grønnes landsmøte:

Vekstkritikk som religion

MDG har et religiøst forhold til vekstkritikk. Nettopp her står partiet og vipper mellom å være reaksjonært og progressivt.

Meninger

Miljøpartiet de grønnes utfordring er denne: å lage en sammenhengende fortelling om hvordan de skal oppnå økologisk balanse og samtidig bevare velferdsstaten. Uten en troverdig plan for dette må MDG regne med å ha mer vitsepotensial enn maktpotensial.

Det var tydelig at store deler av forsamlingen på partiets landsmøte på Lillehammer hotell i helga var seg bevisst dette. Debattene avslørte strid mellom irrgrønn idealisme og pragmatisk miljøpolitikk.

Helt sentral i denne konfliktlinjen er spørsmålet om økonomisk vekst. Store deler av MDG er svært opptatt av å hegne om vekstkritikken. Å tukle med dette vil være å tulle med «partiets sjel», at de er det eneste vekstkritiske partiet på Stortinget. Partiet vil øke noe de kaller brutto nasjonal lykke, ikke brutto nasjonalprodukt (BNP).

Dermed avfeide landsmøtet for eksempel et spennende forslag til partiprogrammet som innebar mål om «moderat økonomisk vekst». Det er synd, for nettopp her står partiet og vipper mellom å være reaksjonært og progressivt.

Det nevnte forslaget hadde som hovedmålsetning å skape grønn vekst, og baserte det på en økonomisk beregning som forutsatte ressursproduktivitetsforbedring (økt ressursutnyttelse) på fem prosent per år, kombinert med en vekst i BNP på 1-2 prosent i året. Ved å ofre det religiøse forholdet til vekstkritikk, får man noe annet igjen: muligheten til å lage ny, spennende politikk med troverdige, økonomiske modeller.

Partiet har som uttalt mål å skape 10 000 nye arbeidsplasser utenfor oljesektoren de neste 20 årene, for å erstatte de 200 000 som jobber i næringen i dag. Da må man kunne svare så detaljert som mulig på spørsmålet som umiddelbart dukker opp: hvordan?

Partiet landet på et slags kompromiss i spørsmålet om vekst. MDG vil ikke jobbe for økt vekst, men vil heller ikke aktivt jobbe mot det. Da blir de i alle fall ikke avvist i døra hos Finansdepartementet, hvis det skulle bli aktuelt å lage forpliktende politikk på nasjonalt nivå.

Samferdselspolitikk er viktig for MDG. Her oppfordret sentrale folk i partiet som Lan Marie Berg og Rasmus Hansson forsamlingen om å vise moderasjon. Alt kan ikke løses med tog. Hansson fikk blant annet inn buss-satsing i partiprogrammet. I oljepolitikken strammet partiet grepet. Oljevirksomheten skal avsluttes innen 15 år, ikke 20 som partiledelsen ønsket. I praksis er det en innstramming på ett år, med tanke på at forrige partiprogram ble vedtatt for fire år siden.

Det dristige vedtaket understreker bare det essensielle: I oljelandet Norge må landets mest radikale klima og miljøparti ha orden på minus og pluss. Ellers blir det et parti kun for de spesielt interesserte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook