Vel ivaretatt

Hegels siste verk med innledning og etterord.

Ukas bokanmeldelser

BOK: Den fullstendige tittelen på Hegels (1770-1831) verk er «Rettsfilosofiens hovedtrekk eller Kompendium i naturrett og statsvitenskap». Det ble først utgitt i 1821 og besto av notater til forelesninger han hadde gitt i Berlin. Verket er som hans foregående, «Ensyklopedien» fra 1817, holdt i paragrafform med anmerkninger og tillegg.

Hegel på norsk

Oversetteren, Dag Johnsen, skrev den første magisteravhandling om Hegel ved Universitetet i Oslo i 1970, «Skranke og forsegværen: en gjennomgang til det metodisk dialektiske». Allerede året etter, i 1971 ga han ut «Sannhet og System» som besto av utvalgte tekster fra Hegels hovedverker «Åndens fenomenologi» og «Logikkens vitenskap». Her skrev Johnsen en lang innledning sammen med Thomas Krogh, også et essay av Adorno ble oversatt og trykket.

Adorno advarte lesere av Hegel mot å la seg bli beruset av den filosofiske omtrentlighet, samtidig som han hever en streng pekefinger mot klarhetsfanatikerne.

«Sannhet og System» kom på Gyldendal med støtte fra Norsk Kulturfond.

Sammen igjen

Hele 35 år seinere gir altså Dag Johnsen og Thomas Krogh ut Hegel-bok sammen igjen. Denne gangen har Johnsen skrevet forord og oversatt, mens Krogh har skrevet etterordet. Nå er det Vidarforlaget som er utgiver og Institusjonen Fritt Ord som har gitt støtte.

Thomas Krogh oversatte i 1973 Lenins randbemerkninger til Hegels logikk og Pax ga ut boka med støtte fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd, endelig var han i 1999 med på å oversette «Åndends fenomenologi» i sin helhet, også på Pax, med støtte fra Norges Forskningsråd.

Det kan derfor ikke herske tvil om at Hegels «Rettsfilosofi» har vært i kyndige hender.

Familie og stat

Boka består av tre deler. Første del tar for seg den abstrakt retten og grunner seg på eiendomsretten. Den andre delen som mange finner forbausende kort tar for seg moralens indre drivkrefter, mens den tredje delen handler om samfunnsmoralen som skal utgjøre en syntese av den abstrakte rett og den personlige moralen.

Dette er da også den lengste delen av boka. Her drøftes forholdet mellom familien, det borgerlige samfunnet og staten.

Det borgerlige samfunnet er ifølge Hegel et system av gjensidig avhengighet av partikulære behov og selvstendige interesser. Hans politiske filosofi befinner seg mellom den franske revolusjonen og restaurasjonen som fant sted under og etter napoleonstida. «Rettsfilosofien» er ikke noen lettlest bok.

Lettlest er imidlertid Marx\' essay «Kritikk av den hegelske rettsfilosofien», som han skrev i desember 1843 like etter at han hadde blitt kjent med Heinrich Heine og umiddelbart før han utarbeidet sine økonomisk-filosofiske manuskripter i 1844.

Gnistrende

I forordet fins noen av de mest berømte og oftest gjengitte utsagn av Hegel. Det er her han sier at «Minervas ugle begynner først sin flukt når det begynner å skumre.» » Setningen umiddelbart foran tåler også å bli gjengitt:


«Når filosofien maler alt grått i grått, er en livsform blitt gammel, og med grått i grått lar den seg ikke forynge, bare erkjenne.»

Hegel begynner med å sammenlikne av filosofien med Penelopes vev som forsvant hver natt og som måtte begynnes på nytt hver morgen. Han priser menneskets stahet og at det ikke «vil anerkjenne en overbevisning som ikke lar seg rettferdiggjøre ved hjelp av tankene - og denne staheten er karakteristisk for den nyere tid og et karakteristisk prinsipp i protestantismen.»

Filosofien er «sin egen tid fattet i tanker», hevder Hegel og vier store deler av forordet til å klandre «hæren av overflatiske som kaller seg filosofer» som ikke tufter vitenskapen på «utviklingen av tanker og begreper», men på «umiddelbar sansing og tilfeldige innbilninger.»

Hegel er også bestyrtet over at «folk som viser at de er fullstendig tilbakestående med hensyn til tankens dannelse at filosofien er helt fremmed for dem, likevel behandler den som noe de er ferdig med.» Og dette førte til: «For når denne såkalte filosoferingen erklærer at erkjennelsen av sannheten er et fåfengt foretakende, så har de nivellert alle tanker og ethvert innhold slik despotiet til Romas keisere likestilte adel og slaver, dyd og last, ære og vannære, kunnskap og dumhet.»

Betydning for Marx

Noen høydepunkter fra Marx kritikk av «Rettsfilosofien» får fram både alvoret og engasjementet og formuleringsevnen i tysk filosofi i begynnelsen av det 18. århundret:

«Tyskerne har i politikken tenkt hva andre nasjoner har gjort. Tyskland var deres teoretiske samvittighet.» «Kritikkens våpen kan riktignok ikke erstatte våpnenes kritikk, materiell vold må styrtes med materiell vold; men også teorien blir en materiell makt så snart den griper massene.»

Marx\' avslutning er også mektig: «Tyskernes emansipasjon er menneskets emansipasjon. Denne emansipasjonens hode er filosofien, dens hjerte er proletariatet. Filosofien kan ikke realisere seg selv uten å oppheve proletariatet, proletariatet kan ikke oppheve seg selv uten å virkeliggjøre filosofien. Når alle de iboende vilkår er til stede, vil dagen for den tyske oppstandelse bli forkynt av den galliske hanes feltrop.»

LES OGSÅ:

BETYDNINGSFULL: En viktig del av Hegels verk «Rettsfilosofien» drøfter forholdet mellom familien, og samfunnet. Det borgerlige samfunnet er et system av gjensidig avhengighet av partikulære behov og selvstendige interesser.