Dagbladets leder 30. september heier fram altruismeorganisasjoner som mener at penger og malarianett til fattige er effektiv bistand. Men veldedighet fjerner ikke årsakene til fattigdom. Når mennesker er fattige skyldes det at noen vil at det skal være slik.

Vi snakker ofte om «fattige land», men slike land finnes knapt. Det som derimot finnes, er millioner fattige mennesker. Fattigdom er en konsekvens av at en politisk og økonomisk elite ikke er villige til å omfordele ressurser og sikre rettigheter for hele befolkningen. Nigeria, for eksempel, er Afrikas rikeste land. Likevel lever 80 prosent av befolkningen, over 140 millioner mennesker, under fattigdomsgrensen.

En mikroskopisk elite kontrollerer landets ressurser, blant annet store oljeressurser, og har liten motivasjon til å utjevne forskjellene. Altruistorganisasjonene forholder seg ikke til at fattigdom er et resultat av makt og undertrykking. Å gi noen fattige nigerianere et malarianett holder myggen unna for dem, men er ikke en støtte i kampen de fattige fører for en mer rettferdig fordeling. Det er heller en fornærmelse.