KRITISK: Dagbladet tror veldedighet reduserer fattigdom, skriver Petter Eide. Foto: conow.no
KRITISK: Dagbladet tror veldedighet reduserer fattigdom, skriver Petter Eide. Foto: conow.noVis mer

Debatt: Utviklingshjelp

Veldedighet fjerner ikke årsakene til fattigdom

Vi snakker ofte om «fattige land». Slike land finnes knapt, men det gjør millioner av fattige mennesker. 

Meninger

Dagbladets leder 30. september heier fram altruismeorganisasjoner som mener at penger og malarianett til fattige er effektiv bistand. Men veldedighet fjerner ikke årsakene til fattigdom. Når mennesker er fattige skyldes det at noen vil at det skal være slik.

Vi snakker ofte om «fattige land», men slike land finnes knapt. Det som derimot finnes, er millioner fattige mennesker. Fattigdom er en konsekvens av at en politisk og økonomisk elite ikke er villige til å omfordele ressurser og sikre rettigheter for hele befolkningen. Nigeria, for eksempel, er Afrikas rikeste land. Likevel lever 80 prosent av befolkningen, over 140 millioner mennesker, under fattigdomsgrensen.

En mikroskopisk elite kontrollerer landets ressurser, blant annet store oljeressurser, og har liten motivasjon til å utjevne forskjellene. Altruistorganisasjonene forholder seg ikke til at fattigdom er et resultat av makt og undertrykking. Å gi noen fattige nigerianere et malarianett holder myggen unna for dem, men er ikke en støtte i kampen de fattige fører for en mer rettferdig fordeling. Det er heller en fornærmelse.

Det eneste som varig endrer fattiges liv er omfordeling. Norske myndigheter må derfor absolutt ikke, som Dagbladet argumenter for, følge veldedighetsoppskriften når norske bistandspenger skal fordeles. Det gir kortvarig effekt for den enkelte, men ingen varig endring.

Norske bistandspenger må brukes til å bistå myndigheter i utviklingsland til det de er forpliktet til å gjøre; sikre mat, helse og grunnleggende rettigheter til sin egen befolkning. Både i Zambia og Botswana har norsk bistand gått til å bygge skattesystemer, en viktig premiss for omfordeling. I Bolivia har norsk bistand støttet indianerorganisasjoner og deres kamp for demokrati og omfordeling. NORAD bruker store midler til å støtte lokale organisasjoner som har god effekt på demokratisk utvikling. Eksemplene er mange – bistanden er effektiv når den gir langvarig effekt, men da må årsakene til fattigdom bekjempes.

En politisk og økonomisk elite i et land med stor fattigdom, kan være svært fornøyd med at veldedige organisasjoner fra det rike nord driver skoler, barnehjem og sykehus – for da slipper de å gjøre det selv, og de kan uforstyrret fortsette sitt liv i luksus. Det veldedige arbeidet er godt ment og til hjelp for den heldige som mottar hjelp, men bidrar også til å legitimere at den økonomiske og politiske eliten fortsetter å unndra seg ansvar. Vi må tørre å spørre om veldedigheten faktisk gjør vondt verre.

Fattigdommen i Norge ble utryddet ene og alene med politiske reformer som sikret en gratis skole til alle, rett til lønnsforhandlinger, billige lån til studenter, og en streng beskatning av oljeressurser som blir fordelt til felleskapet. Hvorfor tror Dagbladet at løsningene skal være annerledes i land i Afrika?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.