Veldig bra til å være norsk

Garth Brooks-inspirert debut.

CD: Norge er interessant nok litt av en countrynasjon. Spellemannprisen kunne fint hatt en egen bluegrasskategori. Folkedypet etterspør stadig sjangerens Rema-artister.

Men foruten den norskspråklige varianten som ofte peker seg fordelaktig ut, er det i stor grad middelmådighetens og grusomhetenes territorium, preget av dårlig engelskuttale og/eller andre provinsielle skavanker i tekster eller sound.

Closest To My Heart

STEFF NEVERS

5 1 6
Plateselskap:

SLAGERFABR./UNIVERSAL

Se alle anmeldelser

Steff Nevers derimot — Steffen Lundemo fra Drammen — høytrykksspyler vekk alle konkurrenter, i spennet fra bensinstasjonsdronninger til Nashville-søkende låtskrivere med forsøksvis orden i sitt kredibilitetsregnskap.

«Closest To My Heart» er varslet inn av et ivrig plateselskap som «tidenes debut» her hjemme, men selv med bremsene nede og en sunn skepsis til hva slike bruktbilselgere tradisjonelt pleier å lire av seg, er det vanskelig å ikke bli overbevist av Lundemos Garth Brooks-inspirerte kvaliteter, hans vokale autoritet og ikke minst musikerne han har fått hjelp av.

Eller sagt på en annen måte: hvis folkelighet og kvalitet har vært olje og vann innenfor den Nashville-funderte, poporienterte og rocka countrymusikken her hjemme tidligere, så er denne drammenseren sjangerens emulsjon.
Og han fortjener et publikum deretter. Fundamentalt overbevisende opplegg.