INGE OG STEN: Fra 8. februar 1969 ga ekteparet Inge og Sten Hegeler, forfatterne av boka «Kærlighedens ABZ», råd om seksualproblemer i Dagbladet. De hadde da vært gift i 14 år og var allerede blitt et begrep i hjemlandet Danmark. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB Scanpix
INGE OG STEN: Fra 8. februar 1969 ga ekteparet Inge og Sten Hegeler, forfatterne av boka «Kærlighedens ABZ», råd om seksualproblemer i Dagbladet. De hadde da vært gift i 14 år og var allerede blitt et begrep i hjemlandet Danmark. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB ScanpixVis mer

Dagbladet 150 år

Veldig opptatt av kvinne­orgasmen - den orgasmen som aldri kom

Dagbladets «seksuelle revolusjon» startet for 50 år siden.

Dagbladet har en historie som et frilynt organ med stor takhøyde. Etter pionerene Inge og Sten Hegeler på 60-tallet har flere spaltister tatt ansvar for å opplyse leserne om seksualitetens «mysterier». Dagens «Sexliv»-spaltist, Bente Træen, oppsummerer her trendene innen avisas seksualopplysning de siste 50 åra.

DAGENS SEX-SPALTIST: Professor Bente Træen. Foto: Agnete Brun
DAGENS SEX-SPALTIST: Professor Bente Træen. Foto: Agnete Brun Vis mer

Det danske ekteparet Inge og Sten var først ut som sex-spaltister i Dagbladet i 1969. Hele tre ganger i uka møtte de liberale danskene oss mer puritanske nordmenn i avisas spalter.

Folk stilte spørsmål om hva som er normalt og ikke, og Inge og Sten Hegeler kvitterte med at det meste var normalt, og dessuten sunt og godt. Deler av Dagbladets lesere var moralsk forarget og mente sex-spalten var direkte usømmelig. Protester møtte også de mange sexannonsene i Dagbladet, men til ingen nytte. De kom og gikk.

Inge og Sten ble legendariske i et Norge som opplevde sterk økonomisk vekst, og som vanlig i tider med høykonjunktur nådde gonoré-statistikken nye høyder. Folk har sex med flere når det går godt for landet.

70-tallet var preget av en kollektivistisk ånd, solidaritet og et ønske om frihet fra undertrykkende lenker. Homofili ble avkriminalisert og ikke lenger sykeliggjort. Inge og Sten ble for mange symbolet på å leve ut sin seksualitet og eksperimentere. Den viktigste forutsetningen for dette var at p-pillen var kommet på markedet, og kvinner fikk for første gang i historien kontroll på egen reproduksjon.

På 1980-tallet måtte den kollektivistiske tankegangen vike for individualismen. Samtidig kom aids-epidemien, og sex ble forbundet med risiko og død. Moralistiske pekefingre ble rettet mot risikogrupper for hiv-smitte, og hva man gjorde seksuelt kom til å handle om å være et godt versus et dårlig menneske. Parallelt med dette kunne man oftere lese om kvinner som beskrev menn som overgripere eller umettelige sexdyr. Inntrykket som ble formidlet var at menn er «griser», mens kvinner forvalter den «gode» seksualiteten.

SEX-SPALTIST: Elsa Almås (t.h.) var sex-spaltist i Dagbladet fra 1987. Her med sin sexolog-kollega og ektefelle Esben Esther Pirelli Benestad. Foto: Aleksander Nordahl / Dagbladet
SEX-SPALTIST: Elsa Almås (t.h.) var sex-spaltist i Dagbladet fra 1987. Her med sin sexolog-kollega og ektefelle Esben Esther Pirelli Benestad. Foto: Aleksander Nordahl / Dagbladet Vis mer

Som en motvekt mot disse trendene kom en ny sex-spaltist på plass i Dagbladet i 1987, sexolog og psykolog Elsa Almås. I «Hjertets lyst»-spalten handlet 40 prosent av spørsmålene om hva som er «normalt» og «innafor» og «abnormalt» og «utafor» og dermed sykeliggjort.

Almås dreide fokus bort fra sykeliggjøring av seksualitet, og mot normalisering og mangfold. Noen seksuelle identiteter og aktiviteter kan være «uvanlige», men ikke syke!

SEX-SPALTIST: Åsa Rytter Evensen. Foto: Nina Hansen
SEX-SPALTIST: Åsa Rytter Evensen. Foto: Nina Hansen Vis mer
SEX-SPALTIST: Ken Purvis. Foto: Jørn H. Moen
SEX-SPALTIST: Ken Purvis. Foto: Jørn H. Moen Vis mer

Dette var viktig for grupper som transpersoner, og for å synliggjøre andre aktiviteter enn det vaginale samleiet. De følelsesmessige sidene ved seksualiteten fikk også en viktig plass i Almås’ spalte. Dette ble i noen grad borte da Åsa Rytter Evensen og Ken Purvis overtok sex-spaltiststaven i 1991. De to legene formidlet presis biologisk-medisinske fakta. De psykologiske sidene ved seksualiteten kom mer i skyggen.

Sosiologen Hanne Grasmo (1993) analyserte de ovenfor nevnte sex-spaltene. Hun fant at det var et sterkt fokus på seksuelle teknikker og sex som løsning på samlivsproblemer i spaltene. Man var også veldig opptatt av kvinnens orgasme, eller rettere sagt – den orgasmen som aldri kom. Totalinntrykket var at sex er hardt arbeid, og har som formål å holde paret sammen.

Slik ble det formidlet at sex er til for kjærlighetens skyld, og ikke for hedonistisk nytelse. Men bevares, sex-spaltene var både informative og underholdende, bidro til at det ble lettere å snakke om sex, og å søke hjelp for seksuelle problemer.

I 1998 var en ny seksuell revolusjon på plass. Revolusjonen het Viagra, og restaurering av tapt seksualfunksjon fikk sitt store gjennombrudd. De blå pillene ga bud om en ny æra for middelaldrende menn og par. Fordi du fortjener det, som L’Oreal reklamen sier det.

SEX-SPALTIST: Gro Isachsen. Foto: Erik Berglund
SEX-SPALTIST: Gro Isachsen. Foto: Erik Berglund Vis mer

I kjølvannet av denne seksuelle revolusjonen er det at sexolog Gro Isachsen blir sex-spaltist i Dagbladet i 2002. Et gjennomgangstema i Gros spalte er at god sex er sikker, sunn og samtykkende. Og som før spør folk hva som er normalt og ikke, hvilken prevensjon man bør velge og hva man skal gjøre med den manglende sexlysten. Slik peiles seksualiteten over i parforholdet, og sexologen gir tips til inspirasjon.

SEX-SPALTIST: Anders Danielsen Lie. Foto: Siv Johanne Seglem
SEX-SPALTIST: Anders Danielsen Lie. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer

Lege Anders Danielsen Lie var spaltist i bilaget Fredag fra 2007 til 2010. Anders var med sine 29 år tidenes yngste sex-spaltist Dagbladet, og vitaliserte på mange sjangeren på mange måter gjennom å sette seksualiteten inn i ulike forståelsesrammer. Eksempelvis: Er vi født sånn eller er vi blitt sånn? Hva er biologisk nedlagt i oss, og hva har vi lært av det samfunn og den kultur vi har vokst opp i? Spaltene hadde ikke sjelden et humoristisk tilsnitt, og seksualiteten ble satt inn i en kunst- og kultursammenheng.

Tidene forandrer seg, og det gjør til en viss grad også spørsmålene. Visst er folk fortsatt opptatt av hva som er «normalt», men i tillegg er de opptatt av hvordan ting henger sammen og kan forstås. Den opplyste allmennheten ønsker å se seg selv i et samfunnsperspektiv, som et slags «meg» i «verden». Vi lever i den sosiale kompetansens tidsalder, med vekt på å være sosialt kompetent og å realisere seg selv. Også på det seksuelle området. Og mens vi sliter med å være «gode nok», snakker vi fortsatt lite om hvordan sanser som lukt, hørsel, smak, og syn påvirker seksualiteten vår.

Bente Træen er professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo og forsker på seksualvaner. Ble i 2003 tildelt Norges forskningsråds formidlingspris. Hun alternerer i dag med samlivsekspert Bjørk Matheasdatter og lærer Håvard Tjora i Dagbladet Magasinet.