Velferd eller Frp

IDEOLOGI: Kampen står nå mellom å videreutvikle den sosialdemokratiske velferdsmodellen, eller å teste ut Fremskrittspartiets «klar-deg-selv-samfunn».

For få år siden var det mange politiske kommentatorer som hevdet at det ikke var så stor forskjell mellom de norske politiske partiene. Etter fire år med Høyre-dominert regjering har forskjellen blitt tydelig, og i dag, når Fremskrittspartiet har overtatt Høyres posisjon som det største borgerlige partiet, står Norge overfor et veivalg mellom to helt forskjellige samfunnsformer. Fremskrittspartiet står for en ekstrem høyre-liberalisme som aldri før har vært testet ut i Norge. Kampen står nå mellom å videreutvikle den sosialdemokratiske velferdsmodellen som har gjort Norge til verdens beste land å bo i, eller å teste ut Fremskrittspartiets «klar-deg-selv-samfunn».Fremskrittspartiets idé om å kutte offentlig virksomhet til et minimum for å redusere skattene til et minimum er nemlig mulig. Men spørsmålet er om vi virkelig vil det. Et slikt samfunn er et samfunn med langt svakere sikkerhetsnett, mer likt det samfunnet vi hadde før velferdsstaten vokste fram. De rikeste og mest ressurssterke klarer seg alltid. Det er vanlige folk som har mest å tape på et «klar-deg-selv-samfunn»:

BONDEVIK-REGJERINGEN har gjennom flere år svekket rettighetene til vanlige lønnsmottakere. Arbeiderpartiet i regjering sørger derimot for et sterkere vern i arbeidslivet gjennom å kreve flere faste jobber framfor midlertidige ansettelser, øke dagpengene for arbeidsledige, sikre lønn hvis du er syk og bidra til at flere kan komme tilbake i arbeidslivet etter en tid på uføretrygd og attføring. Vi ønsker et inkluderende og trygt arbeidsliv der alle sikres gode rettigheter. Det er kjennetegn på et velferdssamfunn. Fremskrittspartiet vil gå i motsatt retning. De åpner for å svekke sykelønnsordningen og har foreslått at arbeidsdagen skal kunne utvides til 13 timer uten overtidsbetaling. De skriver i programmet at alle skal ha lik minstepensjon i folketrygden og at man skal gå bort fra sentrale tariffavtaler. Hver enkelt skal med andre ord forhandle fram sin egen lønns-og arbeidsavtale og sin egen pensjonsforsikringsordning. Vanlige lønnsmottakere mister all den styrken man har ved å stå sammen i en forhandlingssituasjon. Tankegangen tar som utgangspunkt at enhver får være sin egen lykkes smed. Resultatet blir mindre fellesskap og mindre trygghet. Vi får et råere arbeidsliv.

FOR ARBEIDERPARTIET er gode offentlige ordninger for alle sentralt i en velferdsstat. Det at alle, uansett bakgrunn og økonomi, skal få gratis skole, behandling på sykehus og verdig eldreomsorg når de har behov for det anses gjerne som selve kjernen i den nordiske velferdsmodellen. Det er ingen tvil om at det knytter seg store utfordringer til å sikre at disse fellesordningene fungerer optimalt. Det er derfor sentralt for Arbeiderpartiet at de offentlige tjenestene stadig forbedres slik at de er av en best mulig kvalitet. Vi har nå startet dette arbeidet, og har store visjoner for både den offentlige skolen, helsevesenet og eldreomsorgen. Fremskrittspartiet derimot, sier i sitt partiprogram at det offentlige kun skal «sikre en minimumslevestandard [...] Det offentlige forbruk må effektiviseres og reduseres». De sier videre at de vil ha sterke private innslag i skolen, helsevesenet og eldreomsorgen. Dette kan vanskelig misforstås. Det betyr en sterk nedbygging av fellesordningene til fordel for private løsninger.Dette er en fundamentalt annerledes organisering av velferdsstaten enn den vi har i dag. Der Arbeiderpartiet ønsker en velferdsstat ønsker Fremskrittspartiet en minimumsstat. Resultatet blir en massiv privatisering innen omsorgstjenestene og et oppsplittet skolesystem. I Oslo innføres nå stoppeklokkeomsorg i hjemmetjenesten som en direkte følge av Fremskrittspartiets privatiseringspolitikk.

FREMSKRITTSPARTIET ble stiftet for å redusere skatter og avgifter kraftig. De sier i programmet for 2005- 2009 at de ønsker et flatere skattesystem og at de ikke vil «endre inntektsfordelingen gjennom progressiv beskatning». De vil altså ikke ha høyere skattesats for de høyeste inntektene enn for de laveste. At de som har mest også bidrar mest til fellesskapet er et viktig prinsipp i den sosialdemokratiske velferdsstaten. Dette prinsippet går Fremskrittspartiet langt på vei bort fra med sitt skattesystem. Fremskrittspartiets modell sikrer enorme skattelettelser for dem som har mest fra før. Med skatter på et minimum, økt privatisering, fjerning av lønnsmottakeres rettigheter og salg av en rekke statlige og kommunale eiendeler (i detalj beskrevet i Fremskrittspartiets program for 2005- 2009) vil vi være på rask retur tilbake til det samfunnet vi hadde før våre kloke forfedre møysommelig bygde opp et samfunn basert på gode fellesskapsordninger. Vi vil se et mer amerikanisert samfunn!

JEG TROR MANGE av dem som stemmer Fremskrittspartiet er fortvilet fordi de opplever alvorlig svikt og mangel på fornyelse i deler av velferdsstaten. Vi som mener velferdsstaten er viktig for å sikre rettferdig fordeling mellom folk, må hele tiden arbeide for å forbedre, fornye og forandre velferdsstaten slik at den fungerer bedre. Jeg vil imidlertid advare mot å søke forbedringene ved å bytte ut de verdiene som ligger til grunn for velferdsstaten. Fremskrittspartiet og RV er de eneste av de etablerte partiene som ikke har sittet i regjering. Det kan da være lett å tenke at de bør få prøve seg. På den måten får de selv vise om politikken deres er så god i virkeligheten som de selv sier at den er. Og så får de stå til ansvar dersom eksperimentene med velferdsstaten slår feil. Men er vi virkelig villige til å eksperimentere med velferdsstaten? Er det så enkelt at politikk bare er en vare du kan teste ut, for så å bytte tilbake om fire år? Det har tatt mer enn et halvt århundre å bygge opp dagens velferdsstat. Det tar betraktelig kortere tid å rive den ned.