DAGBLADET-KOMMENTATOR: Aksel Braanen Sterri, kommentator i Dagbladet. Foto: Lars Eivind Bones
DAGBLADET-KOMMENTATOR: Aksel Braanen Sterri, kommentator i Dagbladet. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Velferdsdebattens blinde flekk

Praktisk talt alle land har en større ideell sektor enn Norge.

Meninger

Aksel Braanen Sterri skriver i Dagbladet 18. juni «ja til private i velferden». Overskriften følges opp av en kommentar med en velkjent mangel: det skilles ikke mellom ideelle og kommersielle private. Sterri har helt rett i at den internasjonale forskningen om kommersielle aktører i velferden er sprikende og at forskningen på norske forhold har et begrenset omfang.

Den internasjonale forskningen om ideelle leverandører er imidlertid entydig på at ideelle har potensial for en merverdi som ikke finnes hos verken kommersielle eller offentlige leverandører. De ideelle står i en særstilling til å levere kvalitet knyttet til å gi tilbud til mindre nisjer i samfunnet og fremme tillit, sosial innovasjon og frivillighet. Det er lite forskning på hvordan man i Norge nyttiggjør seg dette potensialet.

Sterri skriver at strukturen er avgjørende når private skal inn på velferdsfeltet. Dette er helt riktig. Samfunnets evne til å nyttiggjøre seg potensialet for ideell merverdi er i stor grad betinget av organiseringen av offentlig finansiering, regulering og styring. Praktisk talt alle vestlige land har en større ideell sektor enn Norge og de har en bevisst politikk for at ideelle skal være viktige aktører på velferdsfeltet.

Norge har på uvanlig ensidig vis satset på offentlige anbudskonkurranser i sitt forhold til ideelle, og det fremste verktøyet for å sikre ideell tjenesteproduksjon har vært reserverte anbudskonkurranser for ideelle. Neste år skal Norge implementere et nytt EU-direktiv for offentlige anskaffelser. Dette vil frata myndighetene muligheten til å reservere anbud til ideelle, og dermed virkemidler man har brukt for å regulere velferdsmiks.

Erfaringene fra Sverige er at dersom man ikke har en politikk for ideelle aktører blir markedet i økende grad tatt over av kommersielle, og at de kommersielle konsentreres i få dominerende selskap. De som fikk igjennom markedsreformen forventet imidlertid lokale entreprenører, kooperativer og ideelle aktører. Å bryte opp et offentlig monopol kan være klokt. Å erstatte det med et kommersielt oligopol som innen dagligvarer er utvilsomt dumt. Fra Sverige har vi lært at risikoen for markedskonsentrasjon er stor, men ikke hvordan man hindrer kommersiell markedskonsentrasjon.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook