BEKYMRET: Om vi ikke nå får på plass nødvendige innstramminger, frykter jeg at konsekvensen uunngåelig blir kutt i velferdsgoder for hele den norske befolkningen, skriver Harald Tom Nesvik.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BEKYMRET: Om vi ikke nå får på plass nødvendige innstramminger, frykter jeg at konsekvensen uunngåelig blir kutt i velferdsgoder for hele den norske befolkningen, skriver Harald Tom Nesvik. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Velferdsgoder som er bygget opp gjennom generasjoner vil settes under sterkt press

Asylsituasjonen krever strakstiltak.

Debattinnlegg

I forrige uke kom det 2000 asylsøkere til Norge. Dette er nok en ny rekord for Norge og er ni ganger flere asylsøkere enn gjennomsnittet i 2014. Jeg har forståelse for dem som legger ut på reise og respekt for ønsket om å leve i et fredelig velferdssamfunn som Norge. Samtidig har vi som politikere et stort ansvar for å forvalte Norges ressurser på en bærekraftig måte.

For asylstrømmen til Norge krever store ressurser i dag, og setter allerede våre velferdsgoder under et sterkt press. Oppfordringen om å åpne våre hjerter for verdens flyktninger har ført til at tusenvis av frivillige har lagt ned en formidabel innsats. Men spørsmålet berører også lommebøkene. Asylstrømmen innebærer et betydelig finansieringsansvar for myndighetene og et stort integreringsansvar for landets kommuner. Spørsmålet nå er hvordan vi skal fordele regningen.

Venstre har sagt at det ikke skal brukes mer oljepenger for å møte den ekstraordinære situasjonen vi står overfor. Samtidig har KrF gitt signaler om at de ikke vil omfordele innenfor bistandsbudsjettet. Men ingen av dem har sagt stort om hvordan de mener kostnadene bør fordeles. Det må de nå.

Kostnaden slik vi kjenner den for inneværende år og neste år vil vi klare å håndtere gjennom omfordeling av bistandsbudsjettet og noe økt oljepengebruk. Mer utfordrende vil det bli å finansiere de enorme kostnadene asylstrømmen vil medføre de kommende årene og for fremtidige generasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NRK har med hjelp fra SSB gjort utregninger som tilsier at langtidskostnadene for asyltilstrømningen til Norge for inneværende år, samt hva som forventes i 2016 og 2017, kan bli på over 750 milliarder kroner.  

Dette skjer i en tid der oljeinntektene går ned og arbeidsledigheten opp. Velferdsgoder som er bygget opp gjennom generasjoner vil settes under sterkt press, dersom det ikke foretas avdempende tiltak i dag.

Situasjonen krever derfor ikke bare åpne hjerter, men også at vi tenker på kommende generasjoner som skal leve med konsekvensene av dagens beslutninger. Det er avgjørende at vi lykkes med integreringen av våre fremtidige medborgere. Det krever store ressurser og riktige prioriteringer.

Derfor må vi få på plass raskere returer for dem som ikke har et reelt beskyttelsesbehov. Her har justisminister Anders Anundsen gjort et formidabelt arbeid, som må styrkes ytterligere.

Det er innlysende at det er «pull-faktorer» som gjør at Norge, Sverige og Tyskland opplever en betydelig større tilstrømning av asylsøkere enn andre europeiske land. Det er ikke bare søken etter en trygg havn som fører disse menneskene til Norge. Derfor bør Norge stramme inn på kontantytelser som gis asylsøkere i Norge. Det har Danmark allerede gjort, og Tyskland diskuterer det. Vi bør også se på reglene for familiegjenforening.

Om vi ikke nå får på plass nødvendige innstramminger, frykter jeg at konsekvensen uunngåelig blir kutt i velferdsgoder for hele den norske befolkningen. Det vil aldri FrP akseptere. Derfor skal vi fortsatt føre en streng, men rettferdig innvandringspolitikk.