Velferdspolitikk i revers

Når regjeringen hevder stønadsnivået bør være lavere enn laveste lønnsinntekt settes norsk velferdspolitikk i revers, til før 1967.

AMERIKANISERING:  Med de varslede endringene går norsk velferdspolitikk i retning av den amerikanske modellen hvor sykdom og arbeidsledighet, primært skal imøtegås gjennom det private markedet og familien, skriver artikkelforfatteren.  Foto: Jacques Hvistendahl
AMERIKANISERING: Med de varslede endringene går norsk velferdspolitikk i retning av den amerikanske modellen hvor sykdom og arbeidsledighet, primært skal imøtegås gjennom det private markedet og familien, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det blå statsbudsjettet varsler en amerikanisering av velferdspolitikken.

I Debatten på NRK1 9. okt. hevdet statsministeren at det ikke er rimelig at inntekt fra sosiale ytelser og trygdeordninger er høyere enn laveste lønnsinntekt.

Dette standpunktet begrunnes med at arbeidslinjen bør være det primære. Et hovedkjennetegn ved den norske velferdsstaten, knesatt ved innføring av Lov om folketrygd i 1967, er prinsippet om standardtrygghet. Det innebærer at trygd og pensjon skal stå i et forhold til inntekten en hadde som yrkesaktiv, slik at den enkelte ikke går for mye ned i materiell standard i situasjoner hvor en helt eller delvis er uten lønnsinntekt.

Eksempelvis utgjør uførepensjonen 66 prosent av gjennomsnittlig lønnsinntekt den enkelte hadde de siste årene. Det representerer uansett et kraftig fall i inntekt.

Når det fra regjeringens side derimot hevdes at stønadsnivået prinsipielt bør være lavere enn laveste lønnsinntekt angripes prinsippet om standardtrygghet. Og med dette settes norsk velferdspolitikk i revers, til før 1967.

Man kan imidlertid gjøre et tankeeksperiment, å gå med på den blå argumentasjonen om at uføretrygden er for raus, og ikke godt nok stimulerer for arbeid. Hvis reduksjon i stønadsnivå medfører at ti prosent flere kommer over i lønnsarbeid, hva da med de 90 prosent som sitter igjen med et redusert stønadsnivå?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer