«Dagens modell har utviklet seg gjennom strid og konsensus. Den er blitt til ved at Ap har tatt til seg gode ideer fra Høyre, Venstre, Sp og KrF, og selvsagt også ved at de borgerlige partiene har hørt på argumenter fra venstre,» skriver artikkelforfatteren. På bildet: Høyre-leder Erna Solberg.  Foto: Torbjørn Grønning
«Dagens modell har utviklet seg gjennom strid og konsensus. Den er blitt til ved at Ap har tatt til seg gode ideer fra Høyre, Venstre, Sp og KrF, og selvsagt også ved at de borgerlige partiene har hørt på argumenter fra venstre,» skriver artikkelforfatteren. På bildet: Høyre-leder Erna Solberg. Foto: Torbjørn GrønningVis mer

Velferdsstatens fortid og framtid

Det er ingen tendens til at borgerlige partier i Norge bruker mindre på velferd enn venstresiden har gjort.

Tankesmia Progressiv lanserte seg selv med en kronikk 7. desember I kronikken heter det at Civita har forsøkt å påstå at «velferdsstatsdebatten er en illusjon».

Dette er vrang lesning av vår bok «Den norske velferden». Selvsagt har det vært debatt. Det vi har skrevet om, er borgerlige partiers viktige bidrag til samfunnsmodellen.

Borgerlige politikere har hatt et ønske om en bred, sjenerøs og effektiv velferdsstat. Dagens modell har utviklet seg gjennom strid og konsensus. Den er blitt til ved at Ap har tatt til seg gode ideer fra Høyre, Venstre, Sp og KrF, og selvsagt også ved at de borgerlige partiene har hørt på argumenter fra venstre.

Progressiv mener at et regjeringsskifte nå vil true velferdsstaten, siden borgerlige partier i Europa har kuttet i statsbudsjettene. Men i Europa kutter både borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer fordi økonomien er dårlig. De burde selvsagt heller brukt mindre før, for å stå bedre rustet når det blir krise.

Derfor er den borgerlige vektleggingen av at velferdsordningene kan finansieres, viktig. Den forklarer hvorfor borgerlige partier først var mer skeptiske til å innføre åttetimersdagen enn fagforeningene var. Da man hadde råd til det, ble den innført, av en borgerlig regjering. Hadde flere land i Europa fulgt en slik linje, ville mange av dagens problemer vært mindre.

Det er ingen tendens til at borgerlige partier i Norge bruker mindre på velferd enn venstresiden har gjort. I Civita-rapporten «Spiller det noen rolle?» dokumenteres det at de offentlige bevilgningene til velferd har vokst sterkt de siste åra, uavhengig av regjering.

Dette betyr ikke at det ikke er debatt om velferdsstaten, og den må fortsette. Eldrebølgen er én utfordring. Civita har argumentert for at det bør bli enklere for private å være med å løse samfunnsoppgavene, og for at vi i større grad skal få velge mellom ulike tjenestetilbydere, selv om det offentlige tar regningen.

En annen utfordring er behovet for fortsatt innvandring og integrering. For å få økt arbeidsinnsats, trengs det både en litt annen organisering av arbeidslivet og en annen innretning på trygdene, slik at de baseres på aktivisering heller enn passivitet.

Gjennom å tenke nytt, debattere, forsøke nye løsninger og justere gamle, kan vi sikre en velfungerende samfunnsmodell også i framtida. Derfor håper jeg at Progressiv blir en tankesmie som ikke bare forsvarer det bestående, men som også kommer med ideer til nye og bedre løsninger.

En lengre versjon finnes på Civitas hjemmesider.