DEBATT

Velferdsstatens problemer

Jon Hustads pessimisme og evne til å spissformulere bør kunne bidra til å gi debatten om hva vi skal gjøre for å komme problemene i forkjøpet, en ny omdreining.

VELFERDSSTATENS MULIGE VENDEPUNKT: «"Velferdsstaten står overfor problemer", skriver Jon Hustad i sin bok «Farvel, Norge», som ble lansert på Civitas frokostmøte tirsdag. Et stort antall syke og uføre, flere eldre og mange innvandrere gjør at det offentliges utgifter øker, samtidig som hver og en av oss arbeider for få timer og for lite produktivt til at inntektene øker tilsvarende», skriver kronikkforfatterne. Foto: Paul S. Amundsen / NTB scanpix
VELFERDSSTATENS MULIGE VENDEPUNKT: «"Velferdsstaten står overfor problemer", skriver Jon Hustad i sin bok «Farvel, Norge», som ble lansert på Civitas frokostmøte tirsdag. Et stort antall syke og uføre, flere eldre og mange innvandrere gjør at det offentliges utgifter øker, samtidig som hver og en av oss arbeider for få timer og for lite produktivt til at inntektene øker tilsvarende», skriver kronikkforfatterne. Foto: Paul S. Amundsen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

«Velferdsstaten står overfor enorme problemer», skriver Jon Hustad i sin bok Farvel, Norge, som ble lansert på Civitas frokostmøte tirsdag. Et stort antall syke og uføre, flere eldre og mange innvandrere gjør at det offentliges utgifter øker, samtidig som hver og en av oss arbeider for få timer og for lite produktivt til at inntektene øker tilsvarende. Om relativt få år vil Norges statsbudsjett gå med underskudd, og velferdsstaten slik vi kjenner den, vil kunne være historie.

Dette er kjente problemer, men Hustads pessimisme og evne til å spissformulere bør kunne bidra til å gi debatten om hva vi skal gjøre for å komme problemene i forkjøpet, en ny omdreining. Selv om de fleste etter hvert er klar over utfordringene, er den politiske lysten til å gjennomføre reformer lunken. Gevinsten ved en bærekraftig velferdsstat overskygges av det mer kortsiktige ubehaget ved å reformere. Men det at reformene er enklere å få til, jo før de iverksettes, bør oppmuntre til en grundig debatt og påfølgende handling.

Ifølge Hustad er det ingen andre land i verden som bruker så mye på overføringer til folk i arbeidsfør alder. Det blir flere eldre, og de lever lenger, så pensjonsutbetalingene vil øke. Økt etterspørsel etter en rekke tjenester, spesielt innen helse og omsorg, vil også medføre større utgifter. Samtidig arbeider vi mindre enn før: Siden 1950 har vi blitt to millioner flere mennesker, og langt flere kvinner er i arbeid. Men det samlede antall timer vi arbeider, ligger på samme nivå, fordi vi pensjonerer oss før, arbeider deltid, og generelt arbeider kortere dager og uker. Med høyt kostnadsnivå, må vi opprettholde en svært høy produktivitet for å hevde oss i konkurransen. Derfor er reformer nødvendig. At verden har forandret seg siden basisen for velferdsstaten ble lagt, slik at vi er blitt et mer mangfoldig land, både på grunn av innvandring og fordi vi alle har mulighet til å velge annerledes enn før, gjør også at den bør tilpasses en ny virkelighet. Vi ønsker nok å arbeide litt mindre og å prioritere familie og fritid høyere. Det er færre «enkle» jobber og flere som krever mer. Vi har bedre råd og større krav. Da må også velferdsstaten endres.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer