Petter Wettre Petter Wettre overbeviser i sin egen «A Love Supreme». CD: Maria Schneider (46) sanket Årets jazzplate-trofeer (Grammy, Down Beat m.m.) i 2005 for den praktfulle «In The Garden». Lite vil det overraske om hennes nye «Sky Blue» skaffer mer hyllepryd til heimen, for nok en gang har hun signert et overflødighetshorn av en ensembleplate som både fryder, utfordrer og imponerer.

MED SITT ELITEORKESTER på 17 pluss faste gjester som trekkspiller Gary Versace og sanger Luciana Souza rår den amerikanske komponisten/arrangøren over svære musikalske ressurser, og starter fanfareaktig popvakkert med «The Pretty Road» der trompeter Ingrid Jensen fort får soloskinne mykt og varmt over den fargerikt spunnede orkesterveven. Peru-inspirerte «Aires de Lando» er klarinettist Scott Robinsons mesterstykke, der han i en rytmisk labyrint av en melodi formidler både melankoli og oppstemthet med samme forbløffende teknikk og kreative kraft. I den stemningsfulle meditasjonen «Rich’s Piece» er det tenorist Rich Perrystur til å sveve over klangmasser som er Maria Schneider og ingen annens, mens fuglesymfonien «Cerulean Skies» er en i partier 6/4-gyngende, nydelig oppbygd lovsang inspirert av fugleliv fra tropisk regnskog til New Yorks Central Park, og med noen ganske frittflygende fugler – saksofonistene Donny McCaslin og Charles Pillow samt Versace og Souza – nebbsterkt med i koret. Sopransaksofonist Steve Wilson tar den avsluttende tittelballaden vakkert i mål, på en CD som bare er tilgjengelig via nettet, enten som CD pr. postordre eller som nedlasting av filer, og som i likhet med forgjengeren befester Maria Schneiders posisjon som en av de mest tilgjengelige og samtidig kompromissløst originale stemmene i samtidas jazz.