Velformulerte floskler

Svært velformulerte floskler om rotløs ungdom i den såkalt moderne tid.

BOk: Få debutanter får en slik pangstart som Kristin Valla fikk med «Muskat» (2000), som solgte i 32000 eksemplarer. Den såkalt vanskelige andreboka har hun lagt til seks europeiske byer, der vi følger rastløst reisende ungdom gjennom en 20-årsperiode fram til vår tid: Den spanske paparazzien som er forelsket i prinsesse Diana, norske Julianna som oppdaterer reiseguider for sin far, og den britiske TV-kokken som framstår som en blanding av Jamie Oliver og Elton John.

Felles for dem er at de bruker sine komplekser for å «lykkes», men likevel ikke blir lykkelige.

Rastløst

Forfatterbegavelsen Valla er ikke redd for å tegne de helt ekstreme typene som skal eksemplifisere «vår tid». Stilen forsterker tematikken: Hastig, rastløst og elegant sveiper hun innom skjebner og byer. Og hver gang leseren liksom har lest seg inn, bryter hun opp og begynner på ny, slik personene hennes også gjør.

Og da med en språklig stramhet og kjappe karakteristikker av typer, hendelser og «tidsfenomen».

Symbolikk

Men Valla vil ikke bare vise vår tid - som er bokas absolutte styrke. Journalisten Valla vil gi en kjapp fortolkning av den: Med «sosiologiseringer» som at litteraturlæreren blir reisebokforfatter. Og psykologiseringer som at tv-kokken har spisevegring og at hjemløse Julianna alltid bærer med seg en «nøkkel». En nøkkel som skal være et symbol like meningsmettet som at den (altfor) kloke psykiaterjødinnen advarer mot «speil».

Vi forstår selvsagt hvor Valla vil, men symbolene blir like floskelaktige som de mange tidsrefleksjonene hun legger i munnen på sine hovedpersoner. Fortolkninger som aldri kommer lenger enn til den hun lar moren til et ungt selvmordsoffer uttale: «Noe er galt, men vi vet ikke hva det er.»