TVANGSVALG: Statsminister og general Prayut Chan-ocha, som leder militær-juntaen, stemmer på sitt eget forslag til ny grunnlov. De militære tok makta 2014 og våger ikke å la velgerne fritt få bestemme igjen. Foto: NTB Scanpix / Vichan Poti /Pacific Press
TVANGSVALG: Statsminister og general Prayut Chan-ocha, som leder militær-juntaen, stemmer på sitt eget forslag til ny grunnlov. De militære tok makta 2014 og våger ikke å la velgerne fritt få bestemme igjen. Foto: NTB Scanpix / Vichan Poti /Pacific PressVis mer

Velg ditt diktatur (før kongen dør)

Generalene i Thailand driver et politisk narrespill i frykt for å miste grepet etter et nært forestående tronskifte, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Velgerne i Thailand fikk et klart valg i søndagens folkeavstemning fra den herskende militære juntaen under ledelse av general Prayuth Chan-ocha. De kunne velge mellom et fortsatt militært diktatur og en ny grunnlov, som de militære har skrevet, som forlenger det militære diktaturet til minst 2022, men med et valg, som de militære skal avholde, i 2017 og en gradvis overgang til det som utgir seg for å være demokrati under de militæres nødvendige overoppsyn.

Skal vi kalle det et tilbud som det er umulig å si nei til? I alle fall var det forbudt å drive valgkamp mot forslaget til ny grunnlov, man risikerte inntil ti års fengsel og drøyt hundre som likevel kjempet imot, er fengslet. Juntaen, derimot, gjorde bruk av 700 000 hengivne medarbeidere for å få velgerne til å stemme for deres grunnlov, skriver det britiske bladet The Economist.

- Det dreier seg om framtida for landet. Dette er deres plikt, og det er en del av demokratiet, sa general Prayuth Chan-ocha da han stemte.

Med en valgdeltakelse på 55 prosent, stemte rundt 62 prosent for de militæres grunnlov og litt under 40 prosent imot.

«Rødskjortene» har ikke gitt seg. De er tilhengere av de tidligere statsministrene Thaksin Shinawatra og hans søster, Yingluck Shinawatra, den første avsatt av de militære i 2006 og den andre i 2014. Deres politiske partier, som etter tur har blitt forbudt for så å gjennoppstå under nye navn, har vunnet samtlige valg hvor de har fått lov til å delta etter 2001.

AVSATT: Den avsatte statsministeren Yingluck Shinawatra avla også stemme. Samtidig tiltales hun for å ha gitt risbøndene landbruksstøtte. Foto: NTB Scanpix / Anusak Laowilas / NurPhoto
AVSATT: Den avsatte statsministeren Yingluck Shinawatra avla også stemme. Samtidig tiltales hun for å ha gitt risbøndene landbruksstøtte. Foto: NTB Scanpix / Anusak Laowilas / NurPhoto Vis mer

- Jeg vil si til Prayut Chan-ocha at denne seieren ikke er noe å være stolt av, ettersom dine motstandere aldri fikk muligheten til å kjempe. Jeg er fortsatt overbevist om at folket vil ha makta igjen en dag, uttalte Jatuporn Prompan, en av rødskjortenes ledere.

Det som de militære og deres militante sivile tilhengere, som kalles «gulskjorter», hater og frykter, kaller de for «flertallstyrani» og «parlamentarisk diktatur». De militære skaper derfor nå et parlament hvor store partier, altså rødskjortenes parti, ikke kan vinne flertall, hvor det blir nødvendig med innfløkte og svake samarbeidsregjeringer, som kan utsettes for press. Et senat med store fullmakter skal utnevnes av juntaen og bestå av 250 medlemmer. De blir nok plukket ut blant «anstendige folk», som lederen for «gulskjortene», Suthep Thaugsuban, krevde før kuppet mot Yingluck. Han var tidligere visestatsminister som ble utnevnt av de militære.

Men dette er et kongespill.

Den rike eliten i hovedstaden Bangkok, med støtte fra deler av byens middelklasse og deler av innbyggerne i den sørlige tarmen i landet, har de militære som væpnet vern og Suthep og hans gulskjorter som sivile stormtropper mot de fattige folkemassene på landsbygda, særlig i nord og nordøst. Deres politiske hodepine er at de taper hvert eneste frie valg fordi de er i mindretall. Derfor kom Suthep og hans gulskjorter før kuppet i 2014 med de høyst merkverdige kravene om et «folkekupp» mot de folkevalgte, om et «folkeråd» av «anstendige folk» til erstatning for statsminister Yinglucks folkevalgte regjering, som altså kom til makta etter et valgskred i 2011.

Det er den mytiske kongemakta i Thailand som samler denne gjengen og som er deres tilflukt når folkemakta truer. I 70 år har den nå 88 år gamle Bhumibol Adulyadej vært thaienes konge og etterhvert vunnet folkets hjerter; det gjelder også rødskjorter og fattige bønder. Men for ultra-monarkistene dreier det seg om noe mye mer; de har bygd opp en kult. Det er ikke sikkert om det er kongen som har hatt størst glede av dette. En analyse av dette kongedømmet ser det ikke så mye som en person, heller ikke så mye som en institusjon, men mest som et nettverk rundt de kongelige rådgiverne i det vi kan kalle «kronrådet». De er utnevnt av kongen, men ikke uten påtrykk. Disse «palass-vokterne» forfremmer hverandre, sine barn og sine venner oppover i byråkratiet, rettsvesenet og våpengreinene, sånn det gjerne er i elitene.

Thailands drakoniske lov om majestetsfornærmelse er et uttrykk for dette. De militære virkelig skjerpet bruken etter kuppet i 2014. I fjor fikk to personer dommer på 28 og 30 års fengsel for å ha angrepet monarkiet i sosiale media. Folk dømmes for å fornærme de kongelige i student-revyer, i vegg-skriblerier på dass eller for å snakke uforsiktig i en drosje. Loven kan heller ikke kritiseres.

Men kong Bhumibol er uenig. I 2005 klagde han: «Hvis du sier at kongen ikke kan kritiseres, da antydes det at kongen ikke er menneskelig.»

Nå ligger gamle Bhumibol på dødsleiet, virker det som. Han har ikke vist seg på månedsvis. Slottet er vanligvis taust. Men i juni og igjen i juli fortalte livlegene at de har tømt ut væske fra kongens hjerne.

Men tronarvingen, kronprins Maha Vajiralongkorn, er - om man sier det forsiktig - forhatt - av flere grunner. Han er skilt tre ganger og tilbringer mye tid i Tyskland med sin siste kjæreste. I juli tok en fotograf noen bilder av kronprinsen og kjæresten på flyplassen i München idet de skulle gå ombord i hans privatfly, begge to iført alt annet enn kongelige klær. Den tyske avisa Bild offentliggjorde bildene. Det vakte skandale i Thailand, men betegnende nok vågde ikke korrespondenten for den franske avisa Le Monde i Thailand og andre utenlandske journalister der å fortelle hva bildene viste, av frykt for å bli tatt for majestetsfornærmelse. I 2007 lekket det også ut et video-opptak fra en overdådig fest med kronprinsen og ei lite påkledd venninne.

Wikileaks kunne i 2010 avsløre en rapport fra USAs ambassadør i Bangkok, Eric John, som hadde hatt samtaler med medlemmer av kronrådet og høytstående militære som bare uttrykte forakt for Vajiralongkorn. Han brukte mest tid med elskerinner og i utlandet og var ansett som uforbedrelig. Samtidig mistenkte de kronprinsen for å ha et vennskap med deres forhatte fiende, Thaksin Shinawatra.

På den tida ønsket monarkistene og de militære prinsesse Sirindhorn som tronarving. Hun har en adskillig bedre anseelse blant folk. Men ingen vågde å ta dette spørsmålet med kong Bhumibol, som er den eneste som kan endre arverekka.

Nå virker det som om general Prayuth Chan-ocha og hans våpendragere ser på Vajiralongkorn som en uunngåelig neste konge. Men da må de sikre seg med et fast grep om den politiske makta. Prisen er høy. De sosiale spenningene i det thailandske samfunnet øker til det igjen vil sprekke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook