Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Vold mot kjæledyr

Velger julemarerittet – for dyrenes skyld

Mange vegrer seg for å søke hjelp ved krisesentre av frykt for hvordan det skal gå med kjæledyret de må forlate hos voldsutøveren. Vi må gjøre noe med dette, både for to- og firbeintes skyld.

FORLATER IKKE KJÆLEDYRET: Myndighetene bør ta konsekvensen av sammenhengen mellom vold mot mennesker og vold mot dyr. Flere voldsutsatte barn og voksne kan klare å bryte med voldsutøveren tidligere om det blir mulig å ta med kjæledyr til krisesentrene, skriver innsender. Foto: Shutterstock
FORLATER IKKE KJÆLEDYRET: Myndighetene bør ta konsekvensen av sammenhengen mellom vold mot mennesker og vold mot dyr. Flere voldsutsatte barn og voksne kan klare å bryte med voldsutøveren tidligere om det blir mulig å ta med kjæledyr til krisesentrene, skriver innsender. Foto: Shutterstock Vis mer
Meninger
Steinar J. Olsen
Steinar J. Olsen Vis mer

Historiene er endeløse: I en familie hang voldsutøveren en kattunge på klessnora mens barna ble tvunget til å se på. En annen brukte strømstav på familiens hund som straff, helt til hunden kastet opp. Et barn ble tvunget til å se på at den voksne tok livet av et tåtelam som var gitt i gave til barnet. I én familie ble fire kjæledyr tråkket i hjel, fordi barnet ikke hadde oppnådd ønskede skoleresultater.

Flere norske krisesentre for barn og voksne som opplever vold i nære relasjoner, registrerer en klar sammenheng mellom vold mot mennesker og vold mot dyr. Og mange som søker hjelp, kommer på et seinere tidspunkt enn de burde, fordi voldsutøveren har holdt kjæledyret som gissel.

Det er foreløpig ikke gjennomført vitenskapelige studier i Norge som viser omfanget av denne sammenhengen. I den første internasjonale studien som undersøkte sammenhengen mellom vold mot mennesker og vold mot dyr (DeViney, Dickert og Lockwood), påviste forskerne dyremishandling i 88 prosent av familiene hvor barna var utsatt for fysisk vold. Dyremishandling kan være en sterk indikator på at det også foregår familievold.

Etter mer enn 15 år i styret til et av de norske krisesentrene har det blitt rutine for meg å se barnevognene stående i yttergangen på krisesenteret. Det er et like vondt syn, hver gang. Enda tristere er det å oppleve at antall barnevogner gjerne er større etter høytider som jula. Det er bra vi har et krisesentertilbud i Norge, men det er opprørende at omfanget av familie- og barnevold fortsatt er stort i Norge.

Jula og andre høytider er perioder hvor forekomsten av vold og overgrep mot barn øker. Familien er gjerne samlet, barna er mer tilgjengelige for voldsutøveren, problemer kommer til overflaten, og i mange tilfeller er det større forekomster av alkoholmisbruk og rus i høytidene. Barn som skulle følt på glede, trygghet og julefred, opplever i stedet frykt, vold og usikkerhet.

Frem til for få år siden lå det faktisk i norsk lov et unntak for «lettere klaps» av barn. Dette er selvsagt uakseptabelt, og forteller noe om hvor lenge de gammeldagse holdningene til fysisk avstraffelse av barn har holdt seg i deler av samfunnet. Heldigvis kom det en ny Barnelov i 2010 som gjorde det klart at all fysisk avstraffelse av barn er forbudt i Norge. Men som så ofte før, problemet blir ikke borte gjennom lovgivning alene.

Familievold er et av våre største samfunnsproblem. Selv om forekomsten av barn og ungdom som opplever vold fra sine foresatte er redusert de siste 50 åra, opplever fortsatt 21 prosent av norsk ungdom fysisk vold fra foreldrene sine i løpet av oppveksten. Ifølge Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har 6 prosent av norsk ungdom vært utsatt for grov vold fra sine foreldre, og 8 prosent har erfart vold mellom foreldrene.

Grov vold fra foreldrene, og fysisk eller psykisk vold mellom foreldrene, kan være traumatiserende for barn og medføre alvorlige konsekvenser for den fysiske og psykiske helsen.

Et lite barn som slår til en voksen, påfører ikke den voksne varige skader. Et lite barn som slås av en voksen, kan bære med seg opplevelsen resten av livet.

Så: Hva med dyrene? Alle norske kommuner er forpliktet til å gi et krisesentertilbud til voldsutsatte kvinner, menn og barn, men få av landets rundt 50 krisesentre tilbyr beskyttelse for familiens dyr.

Mange voldsutsatte våger derfor ikke forlate voldelige hjem i frykt for hva som vil skje med familiens kjæledyr. I praksis holdes kjæledyret ofte som gissel av voldsutøveren som en del av et brutalt maktspill. Resultatet blir at flere voldsutsatte barn og voksne ikke får den hjelp og beskyttelse som et krisesenter kan tilby. Dette er en lite kjent side av familievolden i Norske hjem, men den er høyst reell for de det gjelder.

Norske myndigheter bør ta konsekvensen av sammenhengen mellom vold mot mennesker og vold mot dyr, ved å også tilby beskyttelse av dyr i familier som preges av vold. Det vil gjøre det mulig for flere voldsutsatte barn og voksne å bryte med voldsutøveren.

Rust opp krisesentrene med mulighet for å ta med hunden eller katten. Bruk også mulighetene utenfor det offentlige sikkerhetsnettet, for det finnes familier som ville ha sagt ja til å være beredskapshjem for voldsutsatte kjæledyr.

I framtidas Norge bør flere to- og firebeinte kunne gå en trygg jul i møte.