HILSER SINE TILHENGERE: Irans president Hassan Rouhani driver en aktiv valgkamp der mye står på spill. Foto: AFP / NTB /Scanpix
HILSER SINE TILHENGERE: Irans president Hassan Rouhani driver en aktiv valgkamp der mye står på spill. Foto: AFP / NTB /ScanpixVis mer

Velger kurs for en hel generasjon

Idag er første runde i det iranske presidentvalget. Men det er mye mer enn et presidentembete som står på spill.

Skal det konservative presteskapet slå tilbake i dagens iranske valg? Det er hovedspørsmålet etter at reformpresident Hassan Rouhani ser ut til å møte overraskende tøff motstand fra den konservative skriftlærde Ebrahim Raisi. Valgkampen har med forskjellige innfallsvinkler dreid seg om den historiske atomavtalen fra 2015.

Det er ikke tilfeldig. Da Rouhani ble valgt til president for fire år siden var det etter at han lovte å løfte de økonomiske sanksjonene mot Iran. Til det trengte han en atomavtale om Irans atomproduksjon med USA og omverdenen. Det var løftet om en atomavtale, og utsiktene til økonomisk vekst etter at sanksjonene var hevet, som gjorde at Rouhani ble valgt i et ganske uventet valgskred for fire år siden.

Men selv om atomavtalen ble undertegnet, avtalen som betraktes som president Barack Obamas fremste utenrikspolitiske suksess, så har den ikke bragt vekst og velstand til Iran. Arbeidsledigheten er offisielt på mer enn 12 prosent, og for unge er den på mer enn 30 prosent. Men selv med så høye tall er det store mørketall fordi mange ikke har registrert seg som arbeidsledige.

Det betyr at selv om atomavtalen med USA og resten av verden fortsatt er populær, så har den ikke levert de resultatene som var ventet. Det betyr at Rouhani er lett å angripe. Fra den konservative Raisi angripes avtalen både fordi den ikke har levert de økonomiske forventningene som ble skapt, og fordi den framstilles som ydmykende for den islamske staten. Avtalen betyr internasjonal inspeksjon av atomanleggene, og eksport og stans av anriking av uran, som er en forutsetning for å raffinere uranen slik at den kan brukes i stridshoder som kan festers på raketter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ANGRIPER: Ebrahim Raisi har de konservatives støtte. Foto: AP /NTB / Scanpix
ANGRIPER: Ebrahim Raisi har de konservatives støtte. Foto: AP /NTB / Scanpix Vis mer

Raisi angriper det han mener er en ydmykende avtale som ikke virker, mens Rouhani forsvarer en avtale som skulle virket bedre, men som han sier snart vil virke. Raisi - som representerer det religiøse establishmentet - blir dermed de sinte protestvelgernes kandidat. Mens Rouhani er de urbane elitenes kandidat, og mange av hans velgere er grunnleggende kritiske til prestestaten som sådan. Sånn blir valget et spill der makta angriper den egentlige opposisjonen, presidenten, mens den egentlige opposisjonen, presidenten, forsvarer sin posisjon seg mot den egentlige makta.

Ebrahim Raisi bør vinne dagens valg for å være valgbar til det store valget, som Irans øverste - og egentlige - leder, når den sittende øverste leder Ali Khamenei dør. Khamenei, som under valgkampen har kritisert atomavtalen, er 78 år, og ble operert for prostatakreft for fire år siden. Det har derfor i flere år vært spekulert i hvem som ligger best an til å etterfølge Khamenei. Mange peker på den konservative Raisi, som blant annet var en av fire dommere som i 1988 dømte venstreradikale og dissidenter til døden i en kampanje for å knuse opposisjonen.

I Irans kompliserte politiske system er det Ekspertrådet, som består av islamske lovkyndige, som utpeker Det øverste leder, når den sittende øverste leder dør. Hvis Raisi vinner dagens presidentvalg, tar han et langt skritt mot å etterfølge Khamenei som øverste leder. Men hvis han taper et folkelig votum, blir det mye vanskeligere å gjøre krav på embetet som Den øverste leder. Derfor er dagens iranske valg ikke bare et valg om de neste fire åra, men om de neste 30.