I likhet med de fleste norske velgere har jeg aldri vært medlem av et politisk parti. Men i motsetning til velgere flest, blir jeg jevnlig spurt om jeg er det. Siden jeg bor i Norge kan jeg heldigvis la være å svare, for det er mange partier å velge mellom.

Også når det gjelder politikk, er Norge et rikt og raust land.

Hadde jeg bodd i USA, ville det ikke vært tvil om at jeg var demokrat. Hadde jeg bodd i Storbritannia, hadde jeg vel stemt Labour eller LibDem. I Frankrike hadde jeg heller ikke hatt mye valg. Men hvor fornøyd ville jeg egentlig vært med å ha bare to partier å velge mellom? Med at to mektige partiorganisasjoner og deres økonomiske støttespillere, i praksis hadde forutbestemt mine valg og overlatt til meg å krysse av på valgseddelen? Ikke veldig.

Den amerikanske forfatteren og kommentatoren Anne Applebaum, som denne uka var i Oslo som gjest hos Oslo Freedom Forum og Civita, mener det tradisjonelle partisystemet er gått ut på dato. Langt mer alvorlig, hun mener det er systemet som har bidratt til å skape en demokratisk krise og må reformeres for å løse den. Gjelder det også i Norge?