KOMMENTARER

Velgeropprørenes logikk i krisetider

I kriselandene Spania og Hellas gjør velgerne opprør mot den gamle politiske eliten. Og da stemmer store velgergrupper ikke på det partiet som politisk står dem nærmest.

OPPRØRSLEDERNE: Den nye statsministeren i Hellas, Alexis Tsipras, sammen med lederen for Podemos i Spania, Pablo Iglesias (til høyre), under valgkampen i Athen. I begge land har krisa endevendt det politiske landskapet. AFP / Scanpix / ARIS MESSINIS
OPPRØRSLEDERNE: Den nye statsministeren i Hellas, Alexis Tsipras, sammen med lederen for Podemos i Spania, Pablo Iglesias (til høyre), under valgkampen i Athen. I begge land har krisa endevendt det politiske landskapet. AFP / Scanpix / ARIS MESSINIS Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

I Hellas har velgerne gjort valgforbundet Syriza på ytre venstre fløy til det største partiet og gitt det regjeringsmakt. I Spania har det nye partiet Podemos («Vi kan»), også dette på ytre venstre, seilt opp på meningsmålingene til å bli landets nest største.

Har store grupper av velgere flyttet seg ideologisk kraftig til venstre? Nei neppe.

Velgernes politiske adferd viser pussige og motsetningsfylte trekk, kommer det fram i ei meningsmåling som Senteret for Sosiologiske Undersøkelser (CIS) i Spania nå har lagt fram. Under presset fra den økonomiske krisa oppfører ikke velgerne seg like «logisk» som valgforskere er vant til. De stemmer rett og slett ikke på det partiet som politisk og ideologisk står dem nærmest.

Når velgerne blir bedt om å plassere de politiske partiene i Spania langs den vanlige aksen fra venstre mot høyre, med 1 som ytre venstre og 10 for ytre høyre, så plasserer de Podemos lengst til venstre av alle partier, med verdien 2,28.

Når velgerne blir spurt om hvor de personlig står på denne aksen er det tilsammen 9 prosent som plasserer seg på de to ytterste verdiene 1 og 2.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.