MER NYANSERT:  Hjelpetiltak, absolutt. Men også anerkjennelse, skriver Sal. Foto: Robert Schelsinger / NTB Scanpix
MER NYANSERT: Hjelpetiltak, absolutt. Men også anerkjennelse, skriver Sal. Foto: Robert Schelsinger / NTB ScanpixVis mer

Velkommen igjen, herr Stråmann!

Wangberg forsvarer å forverre sexarbeidernes kår med at hun kan slippe grisete menns blikk på Karl Johan.

Meninger

Det er lettere å kritisere andres synspunkter når man utelater deres viktigste poeng. Ida Søraunet Wangberg fra Manifest gjør nettopp det i kronikken Bortenfor strøket i Dagbladet 21. august.

Her forsvarer hun å forverre sexarbeidernes kår slik at hun kan slippe grisete menns blikk på Karl Johan.

I sin kritikk av høyresiden og min argumentasjon mot sexkjøpsloven, forenkler og fordreier Wangberg synet hun polemiserer mot til å bli et der legalisering av prostitusjon på magisk vis vil føre til at alt blir bedre.

Wangberg er ikke alene fra Manifest-miljøet med å fremstille sine meningsmotstandere som med blind tro på en laissez faire-løsning på spørsmålet om prostitusjonspolitikk. Den nylig avgåtte redaktøren Mímir Kristjánsson skriver i Klassekampen 16. august at blant «lovens motstandere er det en utbredt oppfatning av at legalisering av sexkjøp vil gi prostituerte ordnede forhold og gode vilkår.» Velkommen igjen, herr Stråmann! Der Wangberg ikke ønsker å kunne bli beglodd av grisete menn, ønsker Kristjánson å reserve seg mot å kunne havne på bordell i fylla.

Noe som burde være klinkende klart fra det jeg og andre har skrevet, er at avkriminalisering bare er et nødvendig, men langt fra tilstrekkelig steg, for å gi den stigmatiserte gruppen sexarbeiderne den trygghet og rettferdige behandlingen de fortjener. Viktigere enn selve opphevelsen av forbudene, er styrkingen av deres rettigheter.

At deler av venstresiden fortsatt ikke ser likheten mellom den generelle arbeiderkampen og sexarbeidernes sak, er forunderlig. Fattige arbeidere skal nettopp ikke kunne utnyttes - deres integritet og velferd skal sikres ved rettigheter staten skal garantere. Dette bør også gjelde folk som lever av å selge sex, istedenfor å forby en hel bedrift. For en sosialdemokratisk gjennomgang av dette, les kapitlet i Aksel Braanan Sterris bok «Tilbake til politikken».

Dette perspektivet utelates for å kunne ha kritikk å komme med. Men da bommer den. Og der «høyresiden» kommer med konkrete forslag som vil gjøre livet til sårbare mennesker tryggere og øke velferden deres, unnlater heller venstresiden å tenke på dette. Sexkjøplsoven gjør absolutt ingenting for å hjelpe nødprostituerte. Som tidligere leder av Pro Sentret Liv Jessen kalte denne skinnløsningen i hennes Å sluke kameler, «Not in my backyard. Kvinnene er nå bare i andres bakgård».

Å ofre sexarbeidernes kår i Norge slik at de helle må reise andre steder der trolig får det verre, er det en god løsning? I Jessens ord, «som å være mot slaveriet, men gi blanke i slavene».

Slipp dem fri, men styrk dem også med rettigheter. Hjelpetiltak, absolutt. Men også anerkjennelse.