Velkommen til barnehagefabrikken

Uten kjærlighet i barnehagen vil den bli en statisk industri.

Meninger

Fremtidens barnehager produserer produkter som skal ha nytteverdi i samfunnet, og som skal være uten feil og mangler. Regjeringen vil at disse produktene skal gå ut av industrien på samlebånd med like resultater. Rammene for det «normale barnet» blir trangere og trangere og voksne setter fokuset på prestasjon og resultater, ikke hvordan oppgavene utføres.

Med dette tankesettet blir barnet sett på som objekter som skal formes og fylles med kunnskap helt fra barnehagealder.

Hvem har ansvaret for at dette produktet samsvarer med forventningene? Foreldrene, politikerne, barnehagelærerne, lærerne eller barnet selv?

Omsorgsbegrepet blir i styringsdokumentene til barnehagen beskrevet som de primære behovene vi gir barnet i løpet av barnehagehverdagen, slike som mat, bleie, søvn o.l. Men - for å se barnet som subjekt, et enkeltindivid med egne tanker, følelser og kunnskap, må vi også gi det kjærlighet. Ikke all omsorg er kjærlighet, men all kjærlighet er omsorg. Førstelektor i pedagogikk, Kristin Rydjord Tholin ved Høgskolen i Vestfold, sier at omsorg er noe som defineres av mottaker og ikke av sender. Da er det vel slik at om mottaker skal oppleve omsorgen som kjærlig, må vi kjenne hvert enkelt barn og dets behov? For å ha mulighet til å bli kjent med hvert enkelt barn må barnehagelærerne skru opp hørestyrken og ha bedre tid med barna, ikke sitte med kartleggingsskjemaer og protokoller for å dokumentere alt mellom himmel og jord?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva skjer om kjærligheten blir nedprioritert i barnehagen?

I den nye stortingsmeldingen «Tid for lek og læring, bedre innhold i barnehagen», publisert 11. mars 2016, står kjærlighet bare nevnt én gang - og det i forbindelse med nestekjærlighet.

Hvem skal være varmen og tryggheten når mor eller far må forte seg til jobben om morgenen? Hvem skal ha blikket for å se deg den dagen du trenger å bli sett litt ekstra? Hvem skal gi deg en klem og få deg til å le like etter du datt ned fra lekestativet, den dagen du hadde bestemt deg for å klare det de større barna gjorde? Hvem skal støtte deg til å gi det et forsøk til fordi de har tro på at du klarer det? Hvem skal gi deg tryggheten på at DU er bra som du er og at å være seg selv er bra nok? Hvis ikke vi får tid til å vise barnet kjærlighet og omsorg, hvordan skal barna gi oss innsikt, forståelse og kunnskap om sin egen livsverden?

Barna bruker store deler av dagen i barnehagen, og vi har et ansvar. Et ansvar for å ivareta barna på best mulig måte. Se på barndommen som egenverdi og ikke strebe etter de beste resultatene. Resultater for hva? For hvem? Vi skal hele tiden bli bedre. Bedre enn hva? Enn andre? Enn oss selv? Skal barnehagen være ansvarlige for om ungdommen gjennomfører videregående skole?

Selv opplever vi at de vi har lært mest av, er ansatte som har vist oss omsorg og kjærlighet. Uten kjærlighet i barnehagen vil den bli en statisk industri hvor gjøremålene går på å lage statistikk og følge pliktene fra politikere og barna føres ut på samlebånd videre til skole og arbeidsliv - alle som det samme produktet. De varme og trygge veggene som tar vare på barndommens egenverdi blir byttet ut med betong, det står mer stødig da. Og vi kan bytte ut de gode samtalene, den frie leken, utforskertrangen og kreativiteten med skolepulter, disiplin og rettskriving.

Velkommen til barnehageindustrien!

Vilde Smådahl Eduardsen
Benedikte Rognhaug Maren Olsen
Jeanette Høidal Olsen
Siri-Benedichte Viola Idland
Ingrid Elisabeth Jensen
Inger Johanne Jorselje

Lik Dagbladet Meninger på Facebook