Velkommen til Dizzeeland

Dizzee Rascal har nok en gang gitt ut et av årets viktigste album.

CD: Dizzee Rascal (Dylan Mills) har virkelig skjønt det. På fjorårets debutalbum «Boy In Da Corner» kombinerte han musikalsk innovasjon med samfunnskritisk snert. Her beskrev han Øst-Londons harde oppvekstvilkår over en krystallisert fusjon av UK Garage og hip hop. Det var et nyskapende og nesten skummelt lokkende musikalsk grep. «Boy In Da Corner» er uten tvil en av 2000-tallets aller største klassikere og med «Showtime» har Dizzee søren meg gjort det igjen.

Men mye har skjedd i løpet av det siste året. Dizzee har blitt knivstukket, fylt nitten og slått igjennom i USA. I tillegg har britisk grime (som ble navnet på sjangeren) eksplodert.

På «Showtime» har Dizzee derfor gitt seg selv litt mer spillerom. Der «Boy In Da Corner»s kompliserte låtstrukturer var kaldt komprimerte, er «Showtime» mer frodig og lyttervennlig.

Singelen «Stand Up Tall» er med sin beinharde bass lett som en serviett. På glassklare «Get By» har han perfeksjonert de skjørt asiatiskklingende beatsene han introduserte på debutalbumet, og myke «Imagine» er «tårer-i-øynene»-nydelig.

I tillegg til å skape strålende enkeltspor kan Dizzee også kunsten å snekre sammen et helt album. Overgangen mellom «Get By» og «Knock, Knock» er et skoleeksempel på hvordan man setter to fullstendig forskjellige låter rygg mot rygg. «Showtime» er vindskeiv, vakker og viktig. Så når Dizzee på sistesporet «Fickle» rapper «I have so much to say and so little time» , er det bare å håpe på at han ikke gir seg.