MUNCH PÅ TØYEN: Det er flere betydelige fordeler ved å bygge ett nytt museum på Tøyen, skriver artikkelforfatteren. Foto. Foto: Knut Falch/Scanpix
MUNCH PÅ TØYEN: Det er flere betydelige fordeler ved å bygge ett nytt museum på Tøyen, skriver artikkelforfatteren. Foto. Foto: Knut Falch/ScanpixVis mer

Velkommen til Tøyen

Arkitektkonkurransen forut for kåringen av Lambda var ytterst uprofesjonell.

I en kronikk i Dagbladet 29. november skriver Arne Wam om skjebnen til Oslo kommunes Munch-samling, og begynner ganske så fornuftig. Men så sklir det ut. Med en undertone av servil vestkantarroganse beskriver han en rekke forhold som er direkte usaklige og fornærmende om en fortsatt tilværelse for et Munch-museum på Tøyen.

Først og fremst må nevnes at arkitektkonkurransen forut for kåringen av Lambda var ytterst uprofesjonell. Det var angitt fire alternative punkter for plassering. En frustrert jury (jeg har innsideinformasjon) valgte ikke det beste prosjektet, men den eneste mulige situasjonsplanen. Wam hevder at et nytt Munch-museum på Tøyen ikke vil føre Munch en millimeter nærmere flere Munch-interesserte. Dette fordi det ligger for langt fra sentrum og Oslo S.

Slik sett kan man hevde at alle Oslos turistmagneter, som Sjøfartsmuseet og Holmenkollbakken bør flyttes ned i sentrum. Eller er avstand til sentrum akseptabelt hvis de befinner seg på Oslo vest? Han viser til at de titusenvis av turister som kommer til Oslo med cruiseskip ikke har tid til å legge inn Munch-museet på timeplanen. Her avslører han manglende kunnskap om logistikk omkring cruiseturistenes bevegelsesmønster.

Når et cruiseskip legger til, møtes det av et hopetall busser som har forskjellige destinasjoner. Dette styres ut fra hvilke mål turistene på forhånd har valgt seg. Jeg tror ikke en eneste japaner har noe forhold til om bussen kjører til Paulsenkaia eller Tøyen, så lenge han eller hun har ønsket seg Munch.

Wam hevder at Tøyen er en bakgård. Han hevder også at beliggenheten er uhensiktsmessig siden de flest besøkende er bosatt på Oslo vest. Her viser han til en studie fra Telemarksforsking. Telemarksforskning stiller seg imidlertid undrende til dette, da de aldri har laget noen slik rapport.

Det er flere betydelige fordeler ved å bygge ett nytt museum på Tøyen. Et steinkast unna ligger et kollektivknutepunkt som betjener alle Oslos eksisterende og fremtidige T-banelinjer. Vi har en stor kommunal tomt, og slipper å forholde oss til amatører i kulturformidling, som halvprofesjonelle semikommunale utbyggingsselskaper. Et praktfullt nytt Munch-museum vil trekke mange flere besøkende enn dagens, uansett lokalisering innenfor ring 2. Områdets beskaffenhet har større potensial når det gjelder fleksibilitet og utvidelser i fremtiden enn den trange Paulsenkaia. Planlagte oppgraderinger av nabomuseene, sammen med naboskapet til Botanisk hage gir synergieffekt, om enn på en annen måte enn ved naboskap med Operaen. Og det vil kunne bygges til en lavere pris enn Lambda, og ikke minst kunne ha langt lavere driftsutgifter.

Dessuten vil utbyggingen i Kongshavna utføres som opprinnelig planlagt uten å etablere et forblåst siktlinjehull, initiert av riksantikvaren, og årsak til en juridisk krangel mellom to av utbyggerne i området, som i det store samfunnsregnskapet ligger i hundremillionersklassen. For en gangs skyld har Frp tatt et riktig valg, selv om vi må svi av litt utredningshonorarer for å dokumentere det alle fagkyndige, også Arne Wam, allerede vet: at Tullinløkka aldri kan bli et troverdig alternativ.