Velkonstruert om mysterier, løgn og sannhet fra Franco-tiden

Megetsigende uten mening.

||| BOK: «Verden som en mynt: På den ene siden er det et bilde av en løgn, og på den andre siden står all verdens sannheter.»

Sitatet er symptomatisk for denne boka. Det er tilsynelatende både sant og dypt. Men så er det likevel verken sant eller dypt. For så enkelt er det jo ikke. Verken sannheten eller løgnen.

Mysterier
Laia Fàbregas er født i Barcelona, og bor nå i Nederland. Hennes
debutroman er skrevet på
nederlandsk, men lagt til Catalonia. Der blir Laura født under Franco-tiden. Laura har bare ni fingre. Hun vet ikke hvorfor, og foreldrene vil ikke fortelle henne det.

Det eksisterer heller ingen barndomsbilder av henne og søsteren Moria , som ble født i 1975, samme år som Franco døde. Disse to «mysteriene» setter Laura
og søsteren seg fore å løse som voksne. Det er rammefortellingen i denne boka.

SPANSK-NEDERLANDSK DEBUTANT: Laia Fàbregas. Foto: ASCHEHOUG
SPANSK-NEDERLANDSK DEBUTANT: Laia Fàbregas. Foto: ASCHEHOUG Vis mer

Tankefotografier
Denne boka hadde jeg gledet meg til å lese. Blant annet fordi jeg som de fleste har et forhold til det solfylte Spania, men lett for å glemme at det bare er noen tiår siden turistlandet var et diktatur.
Fàbregas' roman kretser rundt denne tematikken. Laura har laget seg tankefotografier som kompensasjon for manglende barndomsbilder.

Det er bilder fra Francos dødsdag, da det offisielle Spania
sørget, men Lauras kommunistforeldre feiret. Det er bilder av bestefaren som kjempet i den spanske borgerkrigen, og mormoren som en dag sluttet å snakke.

Løgn og sannhet
Fàbregas har villet si mye. Blant annet om forholdet mellom sannhet og løgn. Romanen er nokså komplisert oppbygget. Det er en nåtidsfortelling, der søstrene mottar mystiske konvolutter med foto fra barndommen. Det er tankefotografiene. Det er kjærlighetsfortellinger om Arnau, mannen i Lauras liv. Eller mennene, for det er mange Arnauer, og vi vet ikke riktig om de er oppdiktet.

Endelig er det helt opplagte løgner. Enkeltfortellinger om Laura som mister en og en finger: I et pokerlag der hun spiller bort en finger. Under et bankran der hun mister en til. Og mest
grotesk, da hun selv kutter av seg en finger som en slags soning for farens død. Disse fortellingene er gode i og for seg. Men som resten av boka, megetsigende uten egentlig å gi noen mening. Selve oppklaringen på den manglende fingeren og de manglende fotoene får vi mot slutten av boka. Det er forbundet med foreldrenes illegale arbeid og Franco-tiden. Men også det er en aldri så liten nedtur. Som resten av denne boka.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 4. januar 2010.

Velkonstruert  om mysterier, løgn og sannhet fra Franco-tiden