TANNLEGEN Kjersti Anfinnsen har skrevet en vellykket debutroman om nok en forsoffen mann.
TANNLEGEN Kjersti Anfinnsen har skrevet en vellykket debutroman om nok en forsoffen mann.Vis mer

Vellykket debut om en begredelig tannlege

Kjøper horer på fredager og ser ellers på tv-tennis.

ANMELDELSE: Den sitter fra første setning, fortellingen om den nokså forsofne og deprimerte tannlegen, hvis liv er nokså karrig. Han bor i en smal loftsleilighet i en bedriten bygård i Oslo.

På fritiden ser han tennis på tv, besøker nå og da sin alkoholiserte mor, og får hver fredag besøk av en hore. Henne betaler han ekstra slik at han er første kunde. Han mislikte den gang hun hadde størknet sæd i navlen.
 

Anfinnsen, som selv er tannlege, har med andre ord laget en tvers gjennom begredelig skikkelse. Nærmest en parodi på den uansvarlige moderne mann, slik vi kjenner han fra litteraturen - og kanskje også virkeligheten. Legg så til at han, i likhet med Bjørn Hansen i Dag Solstads «Ellevte roman, bok atten», har en sønn han aldri har hatt kontakt med. Gutten, som nå er tolv, ringer på døra hans en dag. Guttens mor er død, og han vil ha kontakt. Det passer jeg-personen dårlig.  

Vellykket debut om en begredelig tannlege

Det kunne blitt for mye av alt, men Anfinnsen holder balansen. Etter hvert klarer hun å lage et virkelig menneske av dette stusslige mannseksemplaret.

Vi får forklaringer på hvorfor han er som han er, og otover i boka utvikler det seg til en ganske skjør og vakker far,- og sønn roman.  

Egentlig er dette en fortelling der det ligger litt i kortene at alt må gå skeis mot slutten. Men Anfinnsen har en vri her, uten at det virker konstruert og klamt.

Best av alt: Hun har et stramt og godt språk, noe som forøvrig særmerker bøker utgitt av det utmerkede forlaget Kolon.         

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 26.11.2012