VIKTIG MED GODT RYKTE: Det som er rasjonelt for én gårdbruker (kutte lønnskostnader) er en dødsstrategi for næringen som helhet. Foto: Berit Keilen / NTB Scanpix
VIKTIG MED GODT RYKTE: Det som er rasjonelt for én gårdbruker (kutte lønnskostnader) er en dødsstrategi for næringen som helhet. Foto: Berit Keilen / NTB ScanpixVis mer

Vellykket kamp mot sosial dumping?

De første åra etter EU-utvidelsen i 2004 var landbruket blant de verste sosiale dumperne av utenlandsk arbeidskraft. Så tok bransjen kollektivt grep, ryddet opp, og viste at det er fullt mulig å bekjempe sosial dumping.

Debattinnlegg

Medieoppslagene om norske gårdbrukere som tilbød luselønn og elendige arbeidsvilkår til sine østeuropeiske landarbeidere var mange de første årene etter EU-utvidelsen. Avistitler som «Plukkere tisser i skogen», «Plukket bær for 20 kroner i timen», «Tjente 15 kroner i timen» og «Østeuropeisk familie bodde i ?hundehus?», er noen av de grelle eksemplene.

Ikke alt avisene skrev var like etterrettelig, men det er liten tvil om at mange gårdbrukere langt fra fulgte arbeidslivets regler til punkt og prikke. I et forskningsprosjekt om utenlandske landbruksarbeidere, fortalte mange helt åpent om ulovlige lønninger, falske kontrakter, brudd på arbeidstidsbestemmelsene og andre regelbrudd.

Arbeidstilsynet hevdet at den reelle timelønnen innen deler av jordbærproduksjonen lå på 45 kroner i timen. Som en bærdyrker konkluderte, det kunne de heller ikke gjøre annet: «Jeg kan ikke tenke meg at noen betaler tarifflønn, for den er jo på over 80 kroner timen. Du har ikke råd til det», forklarte han.

I dag er landbruksnæringen fortsatt en storforbruker av utenlandsk arbeidskraft, men bransjen har mistet ryktet som sosiale dumpere. Tall fra Norsk senter for bygdeforskning anslår at om lag 24 000 østeuropeere i dag arbeider på landets 45 000 gårdsbruk, de fleste som sesongarbeidere innen grøntsektoren. Totalt står utlendingene for en sjuendedel av arbeidsinnsatsen i landbruket. I enkelte deler av bransjen dominerer de totalt det manuelle arbeidet. For eksempel spiser vi nesten utelukkende norske jordbær plukket av utlendinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er derfor oppsiktsvekkende at landbruket, som er blant næringene med lavest lønnsomhet, ikke lenger sliter med beskyldninger om sosial dumping. Forklaringen er det særdeles konstruktive samarbeidet mellom partene i landbruksarbeidslivet

At Norge valgte å bruke overgangsregler de første årene etter EU-utvidelsen, var trolig avgjørende for landbruket. I praksis ble det innført en minstelønn for arbeidsinnvandrere. Satsen lå betydelig høyere enn lønnsnivået som mange gårdbrukere praktiserte i åra forut for 2004.

Siden 2010, etter overgangsreglene hadde løpt ut sommeren før, har landbrukets organisasjoner vært enige om å bruke Allmenngjøringsverktøyet for å sikre utlendingene betaling i tråd med tariffsatsene. I motsetning til i andre saker, valgte også arbeidsgiversiden å støtte bruken allmenngjøringen i landbruket.

I tillegg har Arbeidstilsynets kontroller hatt disiplinerende effekt, på samme måte som landbrukets organisasjoner har vært tydelig på at sosial dumping ikke er en farbar strategi. «Totalt uakseptabel», fastslo daværende bondelagsleder Bjarne Undheim da han ble konfrontert med sosial dumping i egne rekker i 2004. Parolen står fortsatt fast.

Økonomisk oppgangstider førte for øvrig til at tariffsatsene i landbruket har hatt en pen økning, nesten tretti prosent fra 2004 til 2013. Det er oppsiktsvekkende høyt.

Forklaringen på landbrukets vilje og evne til å rydde opp i østeuropeernes lønns- og arbeidsforhold er bransjens avhengighet av et godt rykte. Norske gårdbrukere mottar store overføringer fra staten, både gjennom statsbudsjettene og gjennom høye tollsatser som åpner for høyere priser på hjemmemarkedet.

Derfor er gårdbrukerne avhengige av å ha et godt forhold til politikerne og deres oppdragsgivere, befolkningen. Uten støtte fra norske velgere vil dagens betydelige statlige overføringer og tollsatser henge i en tynn tråd. Nordmenn er villige til å betale for dagens desentraliserte småskala familielandbruk, men neppe hvis de statlige overføringene koples til storskala sosial dumping for utenlandske arbeidsinnvandrere.

Det som er rasjonelt for én gårdbruker (kutte lønnskostnader) er derfor en sikker dødsstrategi for næringen som helhet.

Det samme forklarer også hvorfor deler av dagligvarebransjen med tydelighet krever at maten de selger, må være produsert under sosialt akseptable vilkår. Forbrukerne vil ha et minstemål på matvarenes etiske kvalitet, også med tanke på arbeidsvilkårene til arbeidsinnvandrerne på gårdene. Enkelte bønder har derfor fått produktene sine i retur fra oppkjøperne på grunn av negative medieoppslag om sosial dumping.

Mye er blitt bra, men alt er fremdeles ikke greit for mange østeuropeiske landarbeidere. Det er grunn til å tro at det fortsatt er enkelte østeuropeiske landarbeidere som har dårligere lønns- og arbeidsbetingelser enn det lover og regler krever, men disse sakene representerer heller unntakene enn regelen, og de havner uansett sjelden på avisenes førstesider til skade for næringens omdømme.

Slik trenger det ikke bli i framtida. Norske gårdbrukere er fortsatt hardt økonomisk presset. Uten fortsatt indre disiplin, kan fristelsen til å kutte svinger og ansette utlendinger på elendige vilkår bli for stor for enkelte gårdbrukere. Tilsiget av desperate søreuropeere på flukt fra finanskrisen gjør at det finnes utlendinger som vil gjøre gårdsarbeid for langt mindre enn dagens tariffsats for ufaglærte sesongarbeidere på 105,25 kroner.

En ny landbrukspolitikk kan skape nye rammevilkår. Staten betaler dyrt gjennom subsidiene, men får en sosialt bærekraftig matvareproduksjon som motytelse. Et liberalisert landbruk kan på sikt svekke næringens kollektive selvdisiplin. Utviklingen mot færre, men større gårdsbruk, inviterer til mer omfattende bruk av utenlandsk arbeidskraft og kan også legge bedre til rette for utnyttende praksiser ovenfor arbeidsinnvandrerne.

Landbruksnæringen gjør derfor klokt i å fortsette sin konsekvente anti dumping-politikk. Trolig vil også mange andre bransjer ha mye å lære av deres