Vellykket musikalsk løft

Fredag kveld var det tid for «Johannespasjonen» av Johann Sebastian Bach i Gamle Aker kirke, av et litt annet slag enn gjengs versjon.

Barokkanerne, spesialister på historisk oppførelsespraksis og 13 i tallet, spilte. Det Norske Solistkors Sinfonietta sang, åtte sangere som tok seg av både solistpartiene og korpartiene - unntatt Evangelisten, der tenoren Jerker Dahlin nok en gang fikk vist hvor finstilt og uttrykksfull stemme han rår over.

  • Hvordan tålte så denne aller vakreste av Bachs pasjoner nedblendingen til kammerformat, med intimiteten og atmosfæren i det trange kirkerommet som bidragsyter til framføringens idé? Aldeles utmerket, spør du meg. Ikke nødvendigvis fordi denne framføringen skulle være spesielt historisk korrekt, men fordi musikerne rørte en viktig streng i verket og fikk den til å vibrere i takt med egen overbevisning. Grete Helgerød på dirigentplass skal ha en stor del av æren for det, og også for at hun slipper løs så ungt og lovende talent som for eksempel bassen Johannes Weisser i en sentral rolle.
  • Det velprøvde er knapt noen farbar vei, om man har noe på hjertet. I så måte passet konserten, som forsøk i det små, godt inn i det store eksperimentet den var med på å bære fram: en splitter ny kirkemusikkfestival, som avsluttes i kveld i Oslo domkirke med Olivier Latry, domorganist i Notre-Dame de Paris.
  • 27 konserter har passert revy for dem som måtte ha fått med seg alt, fordelt på ti dager og ni av byens kirker. Store satsinger med internasjonale aktører har forent seg med krafttak blant hjemlige krefter. Det er med andre ord ikke noe lite løft festivaldirektør Bente Johnsrud har dratt i gang og gjennomført med glans.
  • Til gjengjeld er det desto mer betimelig. I et ellers blomstrende musikkliv har byens kirkemusikk ført et noe bortgjemt liv, ofte begrenset til egen hjemmebane. Med Oslo Kirkemusikkfestival har den inntatt plassen fremst ved podiet og vist at den ikke bare trives i skinnet fra kandelabrene, men tåler rampelyset også.
  • I så måte er det all grunn til å ønske arrangørene lykke til, og håpe at det blir den første i rekken.