Vellykket tapsprosjekt

Verdens eneste interesseorganisasjon for tapere er ti år. Dessverre.

MIN FØRSTE TANKE VAR:

«Men hvem vil definere seg selv som taper?»

Ola Ødegaard fikk bra med oppmerksomhet i mediene da han i 1993 startet Stiftelsen Landsforeningen Rettferd for Taperne. Men jeg tror vi var flere som tvilte på foreningens framtid. I ettertid ser jeg at jeg misforsto fullstendig: Du definerer ikke deg selv som taper. Men i møte med maktmisbruk vil svært mange av oss ikke bare føle oss som tapere. Vi vil være det.

SEXOVERGREP

med eller uten Gud som alibi og vitne, mobbing og barnevernsinstitusjoner som etter beskrivelsene å dømme har hatt flere likhetstrekk med torturkamre enn hjem. Jubileumsåret 2003 har vært det hittil travleste for Ola Ødegaard og hans tre ansatte. Mandag i forrige uke var rekorddagen: Da ringte 58 - femtiåtte! - tidligere barnehjemsbarn for å fortelle sin historie og høre om sjansene for å få hjelp til å reise søksmål. Til sammen har 270 personer henvendt seg til Ødesgaard og hans stab om norsk institusjonsoppvekst i løpet av de siste seks ukene.

«DET HAR VÆRT

spesielt ille i år,» kan Ødegaard fortelle. For kontoret på Dokka har hatt mer enn barnehjemstragediene å henge fingrene i.

Mobbesakene eksploderte på vårparten. Historien om en liten gutt som ikke orket å få flere kommentarer om fortennene sine, men gikk hjem og klipte dem av, fikk telefonene til å gløde på Ødegaards skrivebord. Særlig i Nord-Norge var det mange som fikk assosiasjoner til egne opplevelser med mobbing. Så er det de som møter veggen på trygdekontoret. 2003 har ifølge tapernes interesseorganisasjon ikke vært året for dem som er så uheldige å være eller bli avhengige av tilskudd fra det offentlige for å overleve. I tillegg har vi selvfølgelig hatt gjengangerne: skoletaperne, de seksuelt misbrukte, dyslektikerne, de feilplasserte, de psykiske pasientene og krigsbarna. For å nevne noen.

«RETTFERD»

er kanskje å ta litt hardt i. For hvordan kan et menneske eller en institusjons maktmisbruk overfor en som er svakere, rettferdiggjøres? Men rydde , det kan Landsforeningen Rettferd for Taperne. Og ofte kan alminnelig ryddighet og folkeskikk i hvert fall hjelpe litt på skadene. Ola Ødegaard fra Dokka og hans kumpaner har på sin måte faktisk sørget for at 24000 tapere har blitt hørt, kanskje fått en rettmessig og lenge etterlengtet unnskyldning eller til og med en økonomisk oppreisning for tidligere overgrep. For en som allerede kan telefonsvareren på det offentlige kontoret utenat, eller aldri har blitt ansett som betydningsfull nok til å komme forbi et forværelsepersonell som selekterer, er sånt viktig. Så viktig at Stiftelsen Landsforeningen Rettferd for Taperne kan notere den triste rekorden 48000 henvendelser på ti år. 48000 innbyggere i verdens beste land, som med rette føler seg som tapere.