Vellykket

Særdeles vellykket krim med moderne cowboy i hoved- rollen.

BOK: «Vi trenger helter», mener krimforfatteren Lee Child. Hans egentlige navn er Jim Grant. Han er britisk, men bor i New York. Child begynte sin forfatterkarriere da han fikk sparken fra tv-stasjonen Granada i 1995. Til nå er det oversatt sju romaner av ham, alle med den nesten to meter høye, over hundre kilo tunge og råsterke Jack Reacher i hovedrollen.

Hjemløs og tilfreds

Jack Reacher er tidligere major og politietterforsker i den amerikanske Hær. Han var den dyktigste politimann Hæren hadde fostret, og mottok et utall æresbevisninger. Reacher-serien handler bare om hans bedrifter etter at han hoppet av. Den enorme mannen fikk nok, og valgte å bli en såkalt drifter. En moderne hjemløs cowboy som reiser rundt og hjelper de svake.

Reacher har ingen av de lastene moderne krimhelter utstyres med. Han er ikke fraskilt, ikke frustrert eller mislykket. Han er ikke blakk til tross for at vi ikke riktig får vite hva han lever av. Og han er ikke alkoholisert. Men han drikker enorme mengder svart kaffe. Og han er elendig til å løpe.

«Ett skudd» har en nervepirrende åpning. Vi følger en skarpskytter inn i et parkeringshus i en gudsforlatt småby i Indiana. Der legger han an kikkertsikte og plaffer ned fem tilsynelatende helt tilfeldige personer. En dyktig etterforsker og en litt feig statsadvokat sikter en tidligere Golfkrig-veteran i en sak som synes helt opplagt. Så opplagt at den siktede nekter å si noe annet enn «Få tak i Jack Reacher.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gulag

Og så ankommer han da, helten Reacher. Merkverdig nok i den hensikt å ta knekken på den mistenkte, som har en uhyggelig fortid i hæren. Men så viser saken seg å være langt mer komplisert enn tidligere antatt. Det involverer blant annet en sjelden tøff russisk liga. Anført av en åtti år gammel krøpling med én finger på hver hånd. Resten forsvant under hans førtiårige Gulag-fangenskap. Noen av fingrene forsvant under tortur, resten gnagde han selv bort for å unngå koldbrann.

Vakker general

Det er mulig at både plott og helt synes i overkant banalt. Det er det ikke. «Ett skudd» er særdeles vellykket. Her er ikke den opplagte privatlivssutringen som synes obligatorisk i dagens krim. Heller ikke grensesprengende spekulering i betente temaer.

Child klarer å opprettholde et driv i hele boka. Reacher er en mester i å gjette seg til ikke opplagte løsninger Her er noen flere mord, og et variert persongalleri som blant annet består av en ambisiøs tv-reporter og en tilårskommen geværmann. Litt kjærlighet er det også, gjennom en romanse med en av Reachers gamle flammer, en vakker og veldig tøff brigadegeneral.

Child haster ikke i vei, men bruker mye tid på personskildring og beskrivelser av landskap, av heten, av gudsforlatte gårder og stusslige barer. En langsomhet både hans språk og blikk kan tillate seg, og som er godt ivaretatt av oversetteren Kurt Hanssen. Den passe overraskende og særdeles actionfylte avslutningen er muligens litt i overkant. Her tar overmenneske Reacher nesten luven fra James Bond. Men en helt er en helt.