Vellystig velklang

Glimrende innspillinger av madrigalkomponister i Monteverdis nærmiljø

Det er Monteverdi som er blitt kjent for sine madrigaler fra tida rundt 1600. Men han hadde forgjengere og konkurrenter å strekke seg etter. På disse to innspillingene får vi anledning til å høre to av dem, Luzzasco Luzzaschis femte madrigalbok fra 1595 og Luca Marenzios niende og siste madrigalbok fra 1599.

Luzzaschi hadde tilknytning til hoffet i Ferrara, Marenzio en noe mer omskiftelig karriere, med utgangspunkt i hoffet i Este, begge sterke konkurrenter til Gonzagaene i Mantova der Monteverdi utfoldet sitt talent til fyrstens pris.

Slik forundrer det knapt at begge utgivelsene klinger svært likt Monteverdis første madrigaler, med den samme vokale velklangen og sensuelle utmalingen av tekstens erotikk. Smertelig vakkert kan være ett stikkord, men aldri mer enn at nytelsen står i forgrunnen, på disse to påminnelsene om ei tid som knapt har blitt overgått seinere i utnyttelse av menneskestemmens uttrykksevne.

Et relativt nytt italiensk ensemble, La Venexiana, synger, på en måte som understreker hvordan denne musikken omsider er i ferd med å vristes løs fra nordeuropeiske eksperters grep, og finner tilbake til sitt musikalske morsmål.