Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Putins Russland

Velsignet av gud og hvermann

Vladimir Putin kan nå styre Russland fram til 2036. Folkeavstemningen om ny grunnlov gir legitimitet fra både vårherre og hvermannsen, skriver Morten Strand.

FØRSTEVELGER: Ethvert valg i Russland har i realiteten én velger, president Vladimir Putin. Her stemmer han i ukas folkeavstemning. Foto: AP / NTB Scanpix
FØRSTEVELGER: Ethvert valg i Russland har i realiteten én velger, president Vladimir Putin. Her stemmer han i ukas folkeavstemning. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Tilsynelatende så er alt i sin skjønneste orden i Vladimir Putins Russland. Folkeavstemningen om den nye grunnloven, som ble avsluttet onsdag, ga et overveldende flertall på 78 prosent for lovendringene, og 65 prosent av velgerne stemte. Både flertallet og valgdeltakelsen er av solid putinsk standard. Resultatet skjemmes riktig nok av flere rapporter om valgfusk fra uavhengige valgobservatører. Putins dans med velgerne var likevel - etter standarden i hans tid - enda en gang vellykket.

Det viktigste med resultatet av folkeavstemningen er uansett at Putin kan styre i ytterligere 12 år etter 2024, når den nåværende presidentperioden går ut. Hensikten med den nye grunnloven er at den «nullstiller» Putin, og gjør at han kan stille til valg også om fire år. Hvis han sitter i begge periodene etter 2024, så vil han være 83 år når han går av i 2036. Da vil han ha styrt Russland i 36 år, fem år lengre enn Josef Stalin styrte Sovjetunionen.

De andre punktene i folkeavstemningen forteller oss hva slags Russland han da vil etterlate seg. Det vil være et ideologisk reaksjonært samfunn der både gud, minstelønn, indeksregulert pensjon, og homofobi er skrevet inn i grunnloven. Lite og stort. Hummer og kanari. Derfor er oppslutningen i folkeavstemningen på 78 prosent vesentlig større enn Putins popularitet skulle tilsi. Han har nå en personlig oppslutning på historisk lave 59 prosent.

Men hvem i et veldig sosialt konservativt samfunn med utstrakt korrupsjon og usikker økonomisk framtid kan si nei til salaten av vårherre, garantert minstelønn, en pensjon som ikke blir spist opp av inflasjon, og homofobi? Jo, 22 prosent av velgerne. Oppslutningen om Putin måtte sukres ved denne korsvei. Det er likevel snakk om kun mild putinsk manipulasjon.

Den nye grunnloven henviser altså til «troen på Gud», som er uvanlig i en ny-skrevet grunnlovs-tekst i 2020. Men det er også noe annet som er nærmest overjordisk og himmelsk med den nye grunnlovens tilblivelse. For profeten, varsleren om de nye tid, var ingen ringere enn den første kvinnen i verdensrommet, helt av Sovjetunionen, kosmonauten Valentina Teresjkova. For det var hun som i nasjonalforsamlingen, statsdumaen, fremmet forslaget som vil gi Putin nærmest evig politisk liv. Teresjkova er representant i dumaen for Putins parti, Forente Russland. Og hennes stjerne skinner nå også på jorda.

Den nye grunnloven gir en klar ideologisk retning. Den skiller seg fra den gamle ved at den slår fast at den står over internasjonale lover og avtaler. Dette betyr blant annet at dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ikke lenger vil være bindende for Russland. Det er en katastrofe for menneskerettighetsarbeidet i Putins rike.

Den nye grunnloven slår fast at ekteskap er mellom kvinne og mann, og utelukker dermed ekteskap mellom par av samme kjønn. Det er allerede slik at homser ikke kan adoptere barn. Homo-fientlige holdninger er en del av det putinske sosialpolitisk konservative - ja, reaksjonære - programmet. Nå er det også grunnlovsfestet. Sammen med troen på «Gud» er anti-homo holdningene en del av de anti-liberale, anti-vestlige, posisjonene som Putin rir høyt og ideologisk på. Dette var sukkerbiter til folket i folkeavstemningen.

Det var også det sosialpolitiske frieriet med garantert minstelønn og indeksregulert pensjon. Men hvordan Putin skal klare å holde disse løftene er langt fra klart. For Russlands økonomi er Putins akilleshæl. Økonomien har i realiteten vært uten vekst siden 2014, da sanksjonene på grunn av annekteringen av Krim og Russlands støtte til opprørerne i Øst-Ukraina begynte. I år ventes økonomien å krympe fem prosent på grunn av coronaen, melder økonomi-tidsskriftet Forbes. Putin har latt staten ta kontroll over store deler av økonomien, og tviholder på denne modellen, selv om økonomer forteller ham at reformer, og åpning av økonomien, vil gi større vekst.

Men ett grep ved denne ukas folkeavstemning er klokt, sett fra Putins ståsted. Med utsiktene til at Putin kan sitte helt fram til 2036, så har han nå avblåst enhver spekulasjon om hva som vil skje «etter Putin», og hvem som posisjonerer seg og eventuelt vil bli hans etterfølger. Hvis han ikke blir syk så sitter han i det som politisk er «evig tid». Det tilfredsstiller det som framfor noe annet karakteriserer måten Putin vil styre på. Der ønsket om stabilitet, ro, og orden, dominerer.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!